Brunt fett kan være forbundet med færre depresjonsdiagnoser. Forskere ved Rockefeller University i New York undersøkte over 100 000 pasientjournaler og fant at pasienter med brunt fett synlig på bildediagnostikk sjeldnere fikk diagnosen depresjon. Studien, publisert i Nature, reiser et interessant spørsmål: Kan stoffskiftet påvirke vår psykiske balanse?

Vi tenker gjerne på depresjon som en sykdom som først og fremst utspiller seg i hjernen. Men kroppen består ikke av isolerte deler. Hjernen er del av en kropp som bruker energi, regulerer temperatur og hele tiden reagerer på omgivelsene. Den amerikanske studien oppfordrer oss til å se nærmere på denne biologiske sammenhengen, uten å hevde at den har funnet en ny årsak til depresjon.

Hvorfor interesserer varmeproduserende fett psykiatere?

For å forstå sammenhengen må vi legge fra oss forestillingen om at kroppsfett bare er et energilager. Det beskriver hovedfunksjonen til hvitt fett, men ikke mangfoldet av fettvev.

Brunt fett har en bemerkelsesverdig egenskap: Det bruker energi til å produsere varme. Prosessen kalles termogenese. Hos voksne finnes vevet blant annet nederst på halsen, nær kragebeina og under armene.

Denne forskjellen endrer måten vi ser på fett. To vev i samme hovedgruppe kan ha svært ulike oppgaver: Det ene lagrer hovedsakelig energi, mens det andre bidrar til temperaturregulering ved å forbruke energi.

Men hvorfor skulle dette påvirke humøret? Nettopp dette er et åpent vitenskapelig spørsmål. Termogenese er en dokumentert funksjon ved brunt fett, men ingen påvist mekanisme viser foreløpig at varmeproduksjonen beskytter direkte mot depresjon.

En mulighet er at brunt fett fungerer som en indikator på mer generelle stoffskifteprosesser. En annen er å undersøke samspillet mellom stoffskifte, betennelse og hjernefunksjon. Hypotesene fortjener forskning, men må ikke forveksles med dokumenterte resultater.

Hva viser egentlig de 100 000 pasientjournalene?

Forskerne ved Rockefeller University brukte medisinske opplysninger fra pasienter ved et kreftsenter i New York. Den overordnede analysen omfattet over 100 000 personer. I en mer målrettet sammenligning undersøkte de nær 9 000 pasienter med synlig brunt fett og over 17 000 der det ikke ble påvist.

Resultatet er verdt å merke seg: 5,4 % av pasientene med synlig brunt fett hadde fått diagnosen depressiv episode, mot 8,2 % av dem uten synlig brunt fett, ifølge forskningsdata omtalt av Futura Sciences.

En lignende sammenheng ble funnet for angstlidelser, som sjeldnere var diagnostisert hos personer med påvisbart brunt fett.

Forskerne justerte sammenligningene for flere forhold som kunne påvirke resultatene: alder, kjønn, kroppsbygning og utetemperatur under undersøkelsen.

Dette gjør observasjonen mer interessant, men er ikke nok til å gjøre korrelasjon til årsakssammenheng.

Det avgjørende spørsmålet er ikke bare om personer med brunt fett sjeldnere har depresjon. Vi må forstå hvorfor disse to kjennetegnene opptrer sammen.

Det er derfor fortsatt umulig å fastslå om brunt fett beskytter, om biologiske mekanismer samtidig fremmer fettets aktivitet og bedre psykisk helse, eller om andre faktorer forklarer deler av sammenhengen.

En annen viktig nyanse: Fett som ikke synes på en undersøkelse, er ikke nødvendigvis helt fraværende i kroppen. Studien skiller mellom pasienter etter hva bildene kunne påvise, og dette er viktig for tolkningen.

Kan depresjon også handle om stoffskiftet?

Etter mitt syn strekker den viktigste betydningen av studien seg langt utover brunt fett. Den utfordrer måten vi kunstig skiller psykisk helse fra kroppslige funksjoner.

Publicité

Vi snakker ofte om psykisk lidelse, følelser og personlige vansker. Dette språket er nødvendig, men beskriver ikke alene den biologiske kompleksiteten ved depresjon.

Energistoffskiftet er et særlig interessant utgangspunkt. Hvis vev som er spesialisert på energiforbruk, er forbundet med psykiatriske diagnoser, kan det være nyttig å studere forholdet mellom fysiologiske prosesser og humør nærmere.

Hvilken rolle kan betennelse spille?

Betennelse er en mulig mekanisme å undersøke i samspillet mellom kroppens vev og hjernen. Men det er for tidlig å si at den forklarer observasjonene fra Rockefeller University.

Resultatene beskriver ingen fullstendig biologisk kjede fra aktivitet i brunt fett via betennelsesrespons til depressive symptomer. Ingen bestemt hormonell eller nevral signalvei er fastslått som årsak.

Det er avgjørende å skille mellom en biologisk interessant hypotese og vitenskapelig dokumentasjon. Funnet peker mot videre forskning, ikke en endelig forklaring.

Hvorfor gjør visceralt fett bildet enda mer komplisert?

En annen studie, atskilt fra Rockefeller-studien og også omtalt av Futura Sciences, fant at menn med tydelige depressive symptomer hadde mer visceralt fett.

Dette fettet ligger rundt organene i bukhulen og fungerer hovedsakelig som energilager. Rollen er derfor forskjellig fra brunt fett, som produserer varme.

Det kan være fristende å konkludere enkelt: Brunt fett er bra for humøret, mens visceralt fett er dårlig. Men observasjonene gir ikke grunnlag for dette. Ingen av studiene viser direkte beskyttelse eller at fettvevet forårsaker depresjon.

De understreker heller et interessant poeng: Den samlede fettmengden forteller ikke hele historien. Fettets plassering, type og funksjon fortjener også oppmerksomhet.

Endrer funnet vår forståelse av depresjon?

Det undergraver slett ikke psykologiske tilnærminger. Det minner oss bare om at psykologiske og biologiske forklaringer ikke nødvendigvis konkurrerer.

En sykdom kan påvirkes av mange typer faktorer. Det franske forskningsinstituttet Inserm understreker for eksempel at fedme har genetiske, epigenetiske, miljømessige og psykologiske årsaker.

Ifølge Inserm har omtrent 18 % av voksne i Frankrike fedme, som er forbundet med nær 200 medisinske komplikasjoner. Kompleksiteten viser hvor misvisende det er å redusere stoffskiftet til et spørsmål om vekt eller viljestyrke.

Den samme motstanden mot forenklinger bør prege synet på psykisk helse. Poenget er ikke å gi fettvev skylden for depresjon, men å erkjenne at kroppens funksjoner kan være en ekstra dimensjon å undersøke.

Faren er å erstatte én forenkling med en annen. Etter å ha fremstilt depresjon som utelukkende psykologisk, ville det være like misvisende å beskrive den som bare en forstyrrelse i kroppsfettet.

Kan vi allerede stimulere brunt fett for å forebygge depresjon?

Svaret er nei, i hvert fall ut fra denne studien. Observasjonene har ikke validert noen depresjonsbehandling basert på stimulering av brunt fett.

Det finnes heller ikke grunnlag for å love bedre humør bare ved å øke aktiviteten i dette vevet. Studien viser ikke at endringer i brunt fett reduserer depressive symptomer.

De praktiske konsekvensene er foreløpig hovedsakelig vitenskapelige. Vi må undersøke om sammenhengen finnes i andre befolkningsgrupper, identifisere mulige mekanismer og teste om inngrep i disse faktisk endrer psykisk helse.

For personer med depresjon er funnet ingen grunn til å endre eller avslutte medisinsk eller psykologisk oppfølging. Det understreker snarere verdien av et helhetlig syn på helse.

Det jeg først og fremst tar med meg, er en lærdom om både nysgjerrighet og forsiktighet. De mest interessante funnene gir ikke alltid en ny behandling med én gang. Noen ganger viser de at spørsmålene våre har vært for snevre.

Brunt fett har kanskje ingen direkte nøkkel til å bekjempe depresjon. Men at et varmeproduserende vev er statistisk knyttet til psykiatriske diagnoser, viser hvor viktig det er å utforske grensene mellom stoffskifte og psykisk helse.

Vanlige spørsmål

Hvilken biologisk mekanisme knytter brunt fett til depresjon?

Den nøyaktige mekanismen er ennå ukjent. Brunt fett bruker energi til å lage varme, men forskerne har ikke vist hvordan dette kan påvirke humøret. Betennelse og samspill mellom stoffskifte og hjerne er forskningsspor, ikke bekreftede forklaringer.

Er personer med brunt fett sjeldnere deprimerte?

I Rockefeller-studien hadde 5,4 % av pasientene med synlig brunt fett fått diagnosen depressiv episode, mot 8,2 % uten påvisbart brunt fett. Forskjellen beviser ikke at vevet beskytter direkte mot depresjon.

Betyr funnet at depresjon ikke er psykologisk?

Nei. Det antyder at det kan finnes dårlig forståtte sammenhenger mellom stoffskifte og psykisk helse. Psykologiske forhold er fortsatt viktige, og observasjonene gir ikke grunnlag for å erstatte eksisterende tilnærminger med en rent biologisk forklaring.

Kan brunt fett stimuleres for å behandle eller forebygge depresjon?

Studien har ikke påvist noen behandlingseffekt mot depresjon. Resultatene er observasjonelle og utgjør ingen anbefaling om behandling eller forebygging. Mer forskning trengs før konkrete medisinske anvendelser kan vurderes.

Kilder