Lavpristimene endres gradvis for enkelte strømavtaler. Ifølge Énergie-info omfattes ytterligere 9,3 millioner husholdninger fra 1. november 2026. For å finne ut om de nye tidene påvirker strømregningen din, må du finne tidsrommene som gjelder for deg, måle forbruket i disse og sammenligne årskostnaden for Base og høy-/lavpristid med dine egne priser.

Det er en felle å tro at nye klokkeslett automatisk gir besparelser. Det avgjørende er ikke bare når strømmen er billigere, men hvor mye strøm du faktisk bruker i disse timene. Her er en metode du kan bruke med regningene dine, uten løse anslag.

Hvordan vet du om lavpristimene dine endres?

Endringen skjer gradvis. Ikke alle boliger får nye tider samme dag, og naboer kan ha ulike tidsrom. Ifølge Énergie-info avhenger de konkrete tidene blant annet av boligens beliggenhet og begrensninger i nettet.

Start med å sjekke tre steder:

  • Strømregningen: se etter tariffvalg og lavpristider.
  • Kundesidene: sjekk avtaleopplysninger og eventuelle endringsvarsler.
  • Avtalen: den kan angi tidsrommene som gjelder for boligen.

Finner du ikke de nye tidene, kontakt strømleverandøren direkte. Den kan bekrefte datoen for overgangen og tidsrommene som gjelder for deg.

Ifølge Énergie-info må leverandøren varsle deg per brev eller elektronisk minst én måned før endringen trer i kraft. Du kan ikke velge tidene selv: Enedis fastsetter dem ut fra lokale nettbehov og kapasitet.

Hvordan fordeles lavpristimene?

Ifølge informasjon publisert av Énergie-info 23. oktober 2026 beholder ordningen åtte lavpristimer per døgn. Om vinteren, fra 1. november til 31. mars, beskrives seks timer mellom kl. 23 og 07 og to timer på dagtid.

Skill likevel mellom den generelle fordelingen og tidene som faktisk er tildelt boligen din. Tidsrommene kan variere med årstiden. Bruk derfor tidene leverandøren har bekreftet når du tar økonomiske valg, ikke en tilfeldig kalender på nettet.

Hvordan beregner du andelen forbruk i lavpristimene?

Før du sammenligner prisene, må du vite hvor stor del av forbruket som faktisk får lavere pris. Det er nøkkeltallet i beregningen.

Hvis regningen allerede skiller mellom høypris- og lavprisforbruk, noter begge mengdene for en representativ periode. Helst bruker du et helt år for å ta høyde for sesongvariasjoner.

Formelen er enkel:

Andel lavprisforbruk (%) = HC-forbruk ÷ totalforbruk × 100

Der totalforbruk = HP-forbruk + HC-forbruk.

Hvis måleren viser 1 200 kWh i lavpristimer og 2 800 kWh i høypristimer, blir totalen 4 000 kWh. Andelen lavprisforbruk er 1 200 ÷ 4 000 × 100, altså 30 %.

Tallene er et tenkt eksempel som viser beregningen, ikke statistikk over husholdningers forbruk.

Énergie-info oppgir minst en fjerdedel av forbruket i lavpristimer som en pekepinn på lønnsomheten. Men dette erstatter ikke en beregning med prisene i avtalen din: forskjeller i strømpris og fastledd kan endre resultatet.

Publicité

Hva om du ikke kjenner den faktiske fordelingen?

Sjekk først tariffvalget ditt. Enedis opplyser at to målerregistre som vises med knappen « Défilement » på en elektronisk måler, betyr en ordning med to forbruksperioder, mens ett register tilsvarer Base.

Har du separate tall for høy- og lavprisforbruk, bruker du dem direkte. Hvis ikke, spør leverandøren hvilke forbruksdata som finnes. Ikke gjør et grovt anslag over vanene dine om til en faktisk måling: resultatet kan se presist ut, men være misvisende.

Hvordan sammenligner du årsprisen for Base og HP/HC?

Når du kjenner fordelingen, tar du med prisene. En riktig sammenligning må omfatte både prisen per kilowattime og den årlige faste abonnementsprisen for hvert alternativ.

Samle disse opplysningene for samme tilbud og samme avtalte effekt:

  • Totalt årsforbruk i kWh.
  • Årsforbruk i høy- og lavpristimer.
  • Pris per kWh med Base.
  • Pris per kWh i høy- og lavpristimer.
  • Årlig fastpris for Base og HP/HC.

Bruk sammenlignbare priser på samme grunnlag, og ta hensyn til fakturaposter som varierer mellom alternativene. Til en første sammenligning kan du bruke disse formlene:

Årskostnad Base = fastpris Base + totalforbruk × kWh-pris Base.

Årskostnad HP/HC = fastpris HP/HC + HP-forbruk × HP-pris + HC-forbruk × HC-pris.

Anslått besparelse = kostnad Base − kostnad HP/HC.

Er resultatet positivt, er HP/HC billigere i denne simuleringen. Er det negativt, lønner Base seg best. Beregningen forutsetter uendret totalforbruk og priser som er representative for perioden.

Tre husholdninger som viser hvorfor resultatene varierer

Tenk deg tre fiktive husholdninger som hver bruker 4 000 kWh i året. Totalforbruket er likt, men vanene er forskjellige.

  • Husholdning A: 800 kWh lavpris og 3 200 kWh høypris. HC-andelen er 20 %.
  • Husholdning B: 1 200 kWh lavpris og 2 800 kWh høypris. HC-andelen er 30 %.
  • Husholdning C: 1 800 kWh lavpris og 2 200 kWh høypris. HC-andelen er 45 %.

Dette er bare regneeksempler. Husholdning A ligger under grensen på en fjerdedel som Énergie-info nevner, mens de to andre ligger over. Uten prisene deres kan man likevel ikke angi noen besparelse.

Riktig fremgangsmåte er å sette hver fordeling inn i de to formlene ovenfor. Da kan du sammenligne konkrete situasjoner uten å anta at mer lavprisforbruk automatisk gir en bestemt besparelse.

Hvordan måler du virkningen av nye tider på regningen?

Du må skille mellom to spørsmål: Er dagens tariff gunstigere enn Base, og vil de flyttede tidsrommene forbedre eller svekke fordelen?

For å svare på det andre spørsmålet beholder du totalforbruket og prisene, og endrer bare fordelingen mellom høy- og lavpristimer. Det er en simulering med konstant forbruk.

Ta en tenkt husholdning med 4 000 kWh i årsforbruk, hvorav 1 200 kWh i lavpristimer før endringen. Anta at nye tider og vaner gir bare 1 000 kWh til lavpris. Totalforbruket er uendret, men 200 kWh flyttes fra lav til høy pris.

Virkningen på forbruksdelen av regningen beregnes slik: 200 × (pris per kWh HP − pris per kWh HC). Med prisene i avtalen får du et anslag over merkostnaden. Flyttes flere kWh til lavpris, går regnestykket motsatt vei.

Denne simuleringen er særlig nyttig fordi den isolerer effekten av nye klokkeslett. Du unngår å forveksle flyttet forbruk med en generell økning i strømforbruket.

Hvilket forbruk kan flyttes uten å bruke mer strøm?

Målet er ikke å bruke flere apparater fordi prisen er lavere. Det er å legge planlagt forbruk til billigere timer når det lar seg gjøre.

Still tre spørsmål om hvert apparat: Kan bruken flyttes? Vil energibehovet være omtrent det samme? Passer endringen inn i hverdagen din?

Se blant annet på programmerbare apparater, lading som uansett må gjøres, og oppvarming av varmtvann når anlegget kan styres. Dette er praktiske muligheter å vurdere hjemme, ikke garantier for like store besparelser i alle boliger.

Vær forsiktig med oppvarming: andre driftstider kan endre boligens varmebehov. Å slå av et apparat midlertidig betyr heller ikke nødvendigvis at hele forbruket kan flyttes uten konsekvenser. Fleksibelt strømuttak, som kan gjelde varmtvannsberedere eller elektrisk oppvarming, er noe annet enn å bare endre tidspunkt.

Den beste testen er å sammenligne to lignende perioder før og etter at du endrer vaner, og se på både totalforbruket og lavprisandelen. En høyere HC-andel er ikke nok hvis totalforbruket øker kraftig.

Vanlige spørsmål

Hvordan vet jeg om og når lavpristimene endres?

Sjekk regningen, avtalen og kundesidene, og be leverandøren bekrefte ved behov. Ifølge Énergie-info må leverandøren varsle endringer minst én måned før de trer i kraft. Den generelle tidsplanen sier ikke når akkurat din bolig berøres.

Hvordan vet jeg om lavpristariffen lønner seg?

Beregn først hvor stor del av årsforbruket som skjer i lavpristimene. Sammenlign deretter samlede årskostnader for Base og HP/HC med dine priser. Énergie-info nevner minst en fjerdedel lavprisforbruk som pekepinn, men bare en beregning med dine priser viser den reelle forskjellen.

Kan jeg velge de nye lavpristimene selv?

Nei. Enedis fastsetter tidsrommene ut fra driftsbegrensninger og lokal nettkapasitet. Leverandøren kan opplyse hvilke tider boligen din får, og når de begynner å gjelde.

Hvilke apparater kan brukes på andre tider uten høyere regning?

Programmerbare apparater kan være aktuelle hvis flyttingen ikke endrer energibehovet vesentlig. Kontroller likevel hvordan hvert apparat fungerer, og følg totalforbruket, særlig for oppvarming og varmtvann. Det avgjørende er årskostnaden beregnet ut fra faktisk forbruk.

Kilder