Om nøyaktig seks dager, den 2. august 2026, blir EUs forordning om kunstig intelligens — AI Act — gjeldende i nesten sin helhet. Dette grunnleggende regelverket ble vedtatt i 2024 etter flere år med forhandlinger og regulerer nå utvikling og bruk av KI-systemer i Europa. For franske bedrifter, store som små, er tiden for teoretiske spørsmål over: Nå må de forstå hva som faktisk gjelder, og hvilke konsekvenser det får.

En trinnvis tidsplan som når et avgjørende stadium

AI Act ble ikke innført på én gang. Reglene har blitt tatt i bruk trinnvis siden forordningen trådte i kraft i august 2024:

  • Februar 2025: forbud mot KI-systemer som anses som uakseptable, for eksempel sosial poengsetting av borgere eller psykologisk manipulasjon uten deres viten.
  • August 2025: særskilte krav til KI-modeller for generelle formål (GPAI) — store språkmodeller som GPT og Claude, som blant annet må følge regler om åpenhet og opphavsrett.
  • 2. august 2026: kravene til åpenhet i artikkel 50 begynner å gjelde, samtidig som reglene tas i bruk for en stor del av KI-systemene med høy risiko.

Fra denne datoen kan brudd på åpenhetsreglene sanksjoneres fullt ut etter regelverket.

Dette trer i kraft 2. august: to sentrale krav

1. Informer brukerne om at de snakker med en KI

Dette er det mest direkte kravet, og det berører svært mange bedrifter. Hvis dere tar i bruk en chatbot, en virtuell assistent eller et annet samtalesystem på nettstedet eller i appene deres, må dere tydelig informere brukeren om at vedkommende samhandler med en maskin, ikke et menneske. Kravet gjelder når det er en rimelig risiko for forveksling.

I praksis er et enkelt banner eller en innledende melding — «Du snakker med KI-assistenten vår» — ofte tilstrekkelig. Det som ikke er tillatt, er å utforme en chatbot med vilje slik at den utgir seg for å være en fysisk person.

2. Merk innhold som er generert av KI

Deepfakes og syntetisk innhold (bilder, videoer og tekst) som er produsert av KI i sammenhenger der publikum kan bli villedet, må merkes som KI-generert. Kravet gjelder særlig politisk, informativt og kommersielt innhold. Plattformer som er vert for slikt innhold, har også en del av ansvaret i ordningen.

Høyrisikosystemer: gradvis tilpasning

AI Act klassifiserer KI-systemer etter det potensielle risikonivået. Systemer med høy risiko er systemer som tar eller påvirker beslutninger med store konsekvenser for enkeltpersoner: rekruttering og vurdering av kandidater, kredittscoring, karaktersetting, adgangskontroll, medisinske beslutninger og lignende.

Gode nyheter for bedriftene: De fleste av de tyngste kravene til disse systemene — dokumentert risikostyring, obligatorisk menneskelig kontroll og sporbarhet i beslutninger — er utsatt til desember 2027 etter forhandlingene om «Digital Omnibus», som ble vedtatt tidligere i år. Det gir litt mer tid til aktører som utvikler eller tar i bruk slike løsninger. Men tilpasningen må starte nå, ikke i siste øyeblikk.

Hvem berøres konkret i Frankrike?

AI Act gjelder alle organisasjoner som tar i bruk eller markedsfører KI-systemer i Europa, uansett størrelse eller etableringsland. De vanligste tilfellene i Frankrike er:

  • Netthandel og kundeservice: support-chatboter, anbefalingsagenter og personaliseringsverktøy.
  • HR og rekruttering: programvare for CV-sortering, verktøy for kandidatvurdering og systemer for prestasjonsstyring.
  • Finans og kreditt: automatisert scoring, svindeloppdagelse og personlig rådgivning.
  • Markedsføring og kommunikasjon: KI-genererte bilder, tekster eller videoer som publiseres for allmennheten.
  • Helse: beslutningsstøtte for diagnostikk, triagesystemer og medisinsk utstyr med innebygd KI.

Mikrobedrifter og små og mellomstore bedrifter er ikke unntatt, men forordningen tar hensyn til størrelsen deres: Ved en bot gjelder det laveste beløpet av den faste øvre grensen og prosentandelen av global omsetning. I praksis begrenser dette den umiddelbare økonomiske eksponeringen.

Hvilke sanksjoner gjelder ved manglende etterlevelse?

AI Act inneholder et avskrekkende sett med sanksjoner. Maksimumsbeløpene er:

  • 35 millioner euro eller 7 % av global omsetning for de alvorligste overtredelsene knyttet til forbudte systemer.
  • 15 millioner euro eller 3 % av global omsetning ved brudd på kravene til høyrisikosystemer, GPAI eller åpenhetsreglene.
  • 7,5 millioner euro eller 1,5 % av global omsetning ved levering av uriktige opplysninger til myndighetene.

I Frankrike er CNIL utpekt som ansvarlig tilsynsmyndighet for en del av kravene, særlig dem som gjelder personopplysninger. Andre sektormyndigheter kan også bli involvert, avhengig av området.

Hva bør gjøres konkret før 2. august?

Hvis dere ennå ikke har startet arbeidet med etterlevelse, bør følgende tiltak prioriteres:

  • Kartlegg KI-systemene deres: lag en liste over alle verktøy og applikasjoner som bruker KI i organisasjonen, enten de er utviklet internt eller kjøpt fra en leverandør.
  • Vurder risikonivået: avgjør for hvert system om det faller i kategorien «høy risiko» etter kriteriene i AI Act, særlig når beslutninger påvirker mennesker på sensitive områder.
  • Oppdater samtalegrensesnittene: legg inn en tydelig merking av KI i chatboter og virtuelle assistenter.
  • Gi medarbeiderne opplæring: Artikkel 4 i AI Act krever at bedrifter sikrer tilstrekkelig «KI-kompetanse» blant personer som arbeider med disse systemene.
  • Dokumenter praksisen deres: begynn å bygge opp dokumentasjon om KI-styring i organisasjonen — den blir avgjørende for fremtidige krav.

Et regelverk som inngår i en varig omstilling

Utover de umiddelbare kravene markerer AI Act et paradigmeskifte. Kunstig intelligens er ikke lenger et område uten regler: Teknologien behandles nå som andre teknologier med stor samfunnsmessig påvirkning, med tilhørende ansvar og sikkerhetsmekanismer. For bedrifter som er tidlig ute, er dette også en mulighet til å vinne tillit hos kunder og partnere ved å vise en ansvarlig tilnærming til KI.

2. august 2026 er ikke et sluttpunkt, men et utgangspunkt. Bedrifter som forbereder seg grundig, vil ligge ett skritt foran når regelverket fortsetter å utvikle seg sammen med selve teknologien.