La Niña kan påføre verdensøkonomien større tap enn El Niño, blant annet ved å drive matprisene opp. Det antyder forskning fra økonomene Gilles Dufrénot, William Ginn og Marc Pourroy, omtalt av det franske forskningsrådet CNRS. Likevel er denne kalde fasen i det ekvatoriale Stillehavet mindre studert enn sin berømte varme motpart, selv om begge fenomenene jevnlig forstyrrer verdens jordbruksproduksjon.

Det er noe paradoksalt ved måten vi betrakter klimakatastrofer på: Vi interesserer oss gjerne for dem som skaper overskrifter, men langt mindre for dem som kan svekke kjøpekraften vår over tid. El Niño har et kjent navn, en historie og oppsiktsvekkende økonomiske anslag. La Niña går nærmest under radaren. Kan denne forskjellen i oppmerksomhet hindre oss i å forstå deler av den globale matvarerisikoen?

Hvorfor kan La Niña bli dyrere enn El Niño?

For å forstå problemet må vi først legge bort en misvisende forestilling: La Niña er ikke bare en omvendt El Niño der de økonomiske konsekvensene automatisk blir motsatte.

Begge inngår i det samme klimasystemet, El Niño–sørlig oscillasjon, vanligvis forkortet ENSO. Systemet bygger på variasjoner i havoverflatetemperaturen i det ekvatoriale Stillehavet, ledsaget av endringer i atmosfæren. El Niño er den varme fasen, La Niña den kalde. Forstyrrelsene kan endre nedbør og temperatur langt utenfor Stillehavet.

Ifølge CNRS vender El Niño vanligvis tilbake med mellom to og sju års mellomrom. Coface beskriver på sin side en historisk gjentakelse av ENSO-fenomener omtrent hvert andre til tredje år. Dette er ikke presise tidsplaner, men en påminnelse om at jordbruksøkonomier regelmessig møter slike klimasvingninger.

Det avgjørende perspektivskiftet kommer fra arbeidet til Gilles Dufrénot, William Ginn og Marc Pourroy. Ved å studere de økonomiske følgene av begge fasene avdekket forskerne en lenge undervurdert risiko: Den kalde fasen kan ramme verdensøkonomien hardere enn den varme, særlig gjennom matprisene.

Vi må likevel skille forskningsresultatet fra en fullstendig forklaring. Opplysningene fra CNRS underbygger sammenligningen, men gjør det ikke alene mulig å identifisere de nøyaktige mekanismene bak en større virkning. Å hevde at La Niña alltid ødelegger flere avlinger eller alltid gir høyere inflasjon, ville derfor gå lenger enn dokumentasjonen tillater.

Min tolkning er snarere denne: Det mest dramatiske fenomenet er ikke nødvendigvis det som skaper det største økonomiske sjokket. Alvoret avhenger også av hvor utsatte økonomiene er. Det er et viktig skille når vi skal forstå svingninger i jordbruksprisene.

Hvordan når temperaturendringer i Stillehavet handlekurven vår?

Ved første øyekast virker temperaturen i Stillehavet og prisen på en kaffepakke kjøpt i Frankrike som to helt forskjellige verdener. Likevel kan de være forbundet gjennom en kjede av økonomiske avhengigheter.

Det første leddet er klimaet. Et avvik i havet påvirker atmosfæriske mønstre og kan endre nedbør, tørke eller varme i flere deler av verden. Det andre leddet er jordbruket: Avlinger er følsomme for været og kan ta skade. Det tredje gjelder forsyningene og eventuelt prisene.

Coface understreker at både El Niño og La Niña kan påvirke den globale jordbruksproduksjonen. Virkningene er ikke nødvendigvis like overalt: Klimaendringer som skader én produksjon, kan skape gunstigere forhold et annet sted.

Det ville derfor være feil å fremstille La Niña som en maskin som skaper tørke, knapphet og inflasjon overalt. Problemet er mer sammensatt: Forstyrrelsene fordeles ulikt mellom regionene, og de økonomiske følgene avhenger av hvilke varer som rammes.

Globale matpriser gjenspeiler ikke bare hvor mye planeten produserer. De viser også hvor sårbar balansen er mellom regionene som produserer, og dem som er avhengige av leveransene deres.

Dette forklarer hvorfor styrken på et klimaavvik alene ikke er nok til å forutsi virkningene for forbrukerne. En værforstyrrelse og en økonomisk forstyrrelse måles ikke med de samme verktøyene.

Annonse

Hvete, kaffe og kakao: Hvilke matvarer bør vi følge med på?

Hvete, kaffe og kakao illustrerer tre typer matvarer der prisene angår forbrukerne direkte. Men uten dokumentasjon bør vi ikke anta at de reagerer likt på La Niña-episoder.

Hvete: Spørsmålet om avlingene

Hvete er et tydelig eksempel på sammenhengen mellom klima og mat. Blir været ugunstig i et produksjonsområde, kan tilgangen på avlinger påvirkes. Prisvirkningene vil likevel avhenge av mange økonomiske og landbruksmessige faktorer.

Tilgjengelige opplysninger gjør det ikke mulig å peke ut et hveteproduserende område som er spesielt truet av La Niña, eller måle fenomenets virkning på hveteprisen. Det ville være misvisende å fremstille sammenhengen som automatisk.

Kaffe og kakao: To markeder som må vurderes hver for seg

Kaffe og kakao reiser et annet spørsmål: Hvordan overføres klimaforstyrrelser i jordbruksområder til bearbeidede produkter som selges til forbrukerne? At vi bruker disse varene i hverdagen, gjør spørsmålet konkret.

Her finnes det imidlertid ikke tilstrekkelig presise data til å tallfeste La Niñas egen virkning på disse to markedene eller sikkert identifisere de mest utsatte regionene. Vi må derfor skille mulig sårbarhet for klimavariasjoner fra prisøkninger som faktisk kan tilskrives La Niña.

Dette skillet er viktig. At kaffe, kakao eller hvete stiger i pris, er ikke i seg selv bevis på en La Niña-effekt. Hvis hver matprisøkning tilskrives det aktuelle klimafenomenet, blir det vanskelig å forstå rollen til avlinger, forsyninger og andre økonomiske spenninger.

Hvorfor får El Niño så mye oppmerksomhet?

El Niño har en åpenbar mediefordel: Historien er lett å fortelle. Navnet kommer fra peruanske fiskere som merket at Stillehavsvannet ble varmere rundt desember, samtidig som fangstene minket. Fenomenet er lett å identifisere og har lenge vært knyttet til klimatiske omveltninger.

Det har også imponerende økonomiske anslag. CNRS viser blant annet til en studie fra Dartmouth College, publisert i tidsskriftet Science, som anslår at El Niño-episoden i 2023 kan koste verdensøkonomien opptil 3 000 milliarder dollar innen 2029.

Tallet er enormt. Men det beviser på ingen måte at La Niña er mindre kostbar. Det beskriver én El Niño-episode og gir ingen direkte sammenligning av de to klimafasene.

Tilsvarende ser analytikere sitert av Goldman Sachs for seg en økning på opptil 15,8 % i globale jordbruks- og matpriser frem mot 2028 i et scenario med en super-El Niño. Prognosen er betinget og gjelder den varme fasen, ikke La Niña. Å bruke den til å beregne følgene av den kalde fasen ville være feil.

Det er nettopp denne ubalansen vi bør merke oss: Tall om El Niño får stor spredning, mens de økonomiske vurderingene av La Niña er mindre synlige i offentligheten. Mangelen på like spektakulær statistikk betyr ikke at risikoen mangler.

Hvordan forberede seg på La Niña uten alarmistiske spådommer?

Det første vi bør følge, er utviklingen i ENSO-syklusen. Observasjoner av temperaturene i Stillehavet og analyser fra meteorologiske institusjoner er nyttige indikatorer på faseendringer. Men de må ikke forveksles med direkte prognoser for matprisene.

Det andre er å følge de faktiske konsekvensene for jordbruket: været i produksjonsområdene, utviklingen i avlingene og mulige forsyningsproblemer. Først når disse elementene kobles sammen, blir en økonomisk analyse mer relevant.

For markedene innebærer dette at analysen ikke bør begrenses til El Niño. Bedrifter som er avhengige av jordbruksråvarer, bør vurdere flere scenarioer fremfor å tolke kjøligere havforhold som en garanti for stabilitet.

For forbrukerne gjelder en annen type forsiktighet. Det ville ikke være rimelig å anbefale hamstring av hvete, kaffe eller kakao bare fordi en La Niña-episode er varslet. Informasjonen som finnes, fastslår verken sikre prisøkninger eller nøyaktige tidspunkter for disse varene.

Det virkelige fremskrittet kan være å endre måten vi forteller om klimarisiko på. I stedet for alltid å lete etter den mest dramatiske hendelsen bør vi undersøke hvordan tilbakevendende avvik virker gjennom landbruks- og økonomisystemene. La Niña minner oss om at et lite synlig fenomen kan fortjene stor oppmerksomhet, selv om den nøyaktige faren fortsatt er usikker.

Vanlige spørsmål

Hvorfor kan La Niña ha større økonomisk virkning enn El Niño?

Økonomene Gilles Dufrénot, William Ginn og Marc Pourroy har undersøkt de økonomiske virkningene av begge ENSO-fasene. Forskningen, omtalt av CNRS, antyder at La Niña kan ha større konsekvenser, særlig for matprisene. De nøyaktige mekanismene bak forskjellen er imidlertid ikke beskrevet godt nok til at dette kan gjøres til en generell regel.

Hvilke matvarer og regioner er mest utsatt?

Klimaforstyrrelser knyttet til ENSO kan påvirke ulike typer jordbruksproduksjon over hele verden. Hvete, kaffe og kakao er verdt å følge når vi undersøker matpriser, men opplysningene gjør det ikke mulig å rangere dem etter hvor utsatt de er for La Niña. De gir heller ikke grunnlag for en pålitelig liste over de mest truede regionene.

Hvordan kan markeder og forbrukere forberede seg på La Niña?

Det er fornuftig å følge ENSO-fasene, været i jordbruksområdene og forsyningene. Ingen av disse indikatorene kan imidlertid alene forutsi prisen på hvete, kaffe eller kakao. Forbrukerne bør derfor ikke tolke et varsel om La Niña som en garanti for at utgiftene snart vil øke.

Er La Niña alltid farligere enn El Niño?

Nei. Den omtalte økonomiske forskningen antyder at La Niña potensielt kan ha større virkning, men viser ikke at hver kalde episode er dyrere enn hver varme episode. Styrken på klimaforstyrrelsene og følgene for jordbruket kan variere, så hver situasjon må vurderes for seg.

Kilder