RC Lens, første historiske triumf i Coupe de France 2026
22. mai 2026 vil for alltid være risset inn i minnet til Lens-supporterne. Etter en finale med høy intensitet, spilt foran et Stade de France elektrifisert av rundt 50 000 blod og gull-supportere, løftet RC Lens Coupe de France for aller første gang i klubbens 120 år lange historie, etter å ha slått OGC Nice 3-1.
En kamp kontrollert fra start til slutt
Helt fra kampstart viste Lens-spillerne imponerende kollektiv kontroll. Det var Florian Thauvin som åpnet scoringen i det 25. minutt, da han sendte ballen i mål med venstrefoten fra kanten av feltet etter en glimrende pasning fra Matthieu Udol. Et mål som tente en Lens-tribune som allerede kokte.
Ti minutter senere fant en presis corner fra samme Thauvin hodet til Odsonne Édouard, og headingen hans fikk en retningsforandring før den lurte Maxime Dupé: 2-0. Artésiens så ut til å være på vei mot en trygg triumf.
Men like før pause tente den unge Djibril Coulibaly, bare 17 år gammel, Nice-håpet igjen med en flott heading på corner fra Jonathan Clauss, og reduserte til 2-1 (45+3). Reduseringen skapte en kortvarig uro i Lens-rekkene.
Sima sikrer triumfen, Lens går inn i historien
Andre omgang ble jevnere. Aiglons fra Nice jaktet utligning og var nær scoring i det 65. minutt, da Antoine Mendy så headingen sin treffe tverrliggeren. Skjebnen så ut til å smile til Lens.
I det 78. minutt utnyttet Abdallah Sima en svak klarering fra Dante, snappet ballen og hamret den forbi Nice-keeperen: 3-1. Sluttresultatet. Florian Thauvin, som leverte en eksepsjonell kamp, ble naturlig nok kåret til banens beste.
« Dette er paradis på jord. Vi har ventet på dette i 120 år. I kveld er vi udødelige » — en Lens-supporter etter sluttsignalet.
Jubel på Bollaert, en vill natt
Selv om festen først eksploderte på tribunene på Stade de France, var det i Lens, på Stade Bollaert-Delelis, at feiringen nådde sitt høydepunkt. Etter en busstur på mer enn to timer kom spillerne frem rundt klokken 4 om morgenen, tatt imot av rundt 15 000 supportere som hadde samlet seg til tross for den sene timen, mens blod- og gullflagg vaiet i natten.
Dagen etter samlet en parade gjennom gatene i Lens titusener av mennesker. Spillerne paraderte i en landbrukshenger dekorert i klubbens farger, ledsaget av slagordet som gikk viralt: « On les a chicotés » — et nikk til Lens-tradisjonen som oppsto under ligatittelen i Frankrike i 1998, da spillerne også hadde paraderte i en henger trukket av en traktor.
Trofeet skal snart stilles ut på Musée du Louvre-Lens, som et levende vitnesbyrd om et øyeblikk som har gått inn i fransk fotballhistorie.
En klubb og en region i full samling
Seieren til RC Lens går langt utover det rent sportslige. Den symboliserer stoltheten til et omskapt gruvebasseng, en arbeiderby som har klart å bygge en klubb med nasjonal utstråling. Etter tre tapte finaler (1948 mot Lille, 1975 mot Saint-Étienne, 1998 mot PSG) hadde blod og gull aldri klart å vinne dette folkekjære trofeet.
I 2026, etter returen til Ligue 1 og en imponerende sesong, skriver RC Lens sin historie på nytt. Denne triumfen i Coupe de France, klubbens første store tittel, åpner potensielt døren til Europa neste sesong og kronet arbeidet til et sammensveiset kollektiv, ledet av et ambisiøst sportslig prosjekt.
For supporterne, unge som eldre, er denne natten 22. mai 2026 en natt de kan fortelle barna sine om: « Jeg var der. »
RC Lens, første historiske triumf i Coupe de France 2026
22. mai 2026 vil for alltid være risset inn i minnet til Lens-supporterne. Etter en finale med høy intensitet, spilt foran et Stade de France elektrifisert av rundt 50 000 blod og gull-supportere, løftet RC Lens Coupe de France for aller første gang i klubbens 120 år lange historie, etter å ha slått OGC Nice 3-1.
En kamp kontrollert fra start til slutt
Helt fra kampstart viste Lens-spillerne imponerende kollektiv kontroll. Det var Florian Thauvin som åpnet scoringen i det 25. minutt, da han sendte ballen i mål med venstrefoten fra kanten av feltet etter en glimrende pasning fra Matthieu Udol. Et mål som tente en Lens-tribune som allerede kokte.
Ti minutter senere fant en presis corner fra samme Thauvin hodet til Odsonne Édouard, og headingen hans fikk en retningsforandring før den lurte Maxime Dupé: 2-0. Artésiens så ut til å være på vei mot en trygg triumf.
Men like før pause tente den unge Djibril Coulibaly, bare 17 år gammel, Nice-håpet igjen med en flott heading på corner fra Jonathan Clauss, og reduserte til 2-1 (45+3). Reduseringen skapte en kortvarig uro i Lens-rekkene.
Sima sikrer triumfen, Lens går inn i historien
Andre omgang ble jevnere. Aiglons fra Nice jaktet utligning og var nær scoring i det 65. minutt, da Antoine Mendy så headingen sin treffe tverrliggeren. Skjebnen så ut til å smile til Lens.
I det 78. minutt utnyttet Abdallah Sima en svak klarering fra Dante, snappet ballen og hamret den forbi Nice-keeperen: 3-1. Sluttresultatet. Florian Thauvin, som leverte en eksepsjonell kamp, ble naturlig nok kåret til banens beste.
« Dette er paradis på jord. Vi har ventet på dette i 120 år. I kveld er vi udødelige » — en Lens-supporter etter sluttsignalet.
Jubel på Bollaert, en vill natt
Selv om festen først eksploderte på tribunene på Stade de France, var det i Lens, på Stade Bollaert-Delelis, at feiringen nådde sitt høydepunkt. Etter en busstur på mer enn to timer kom spillerne frem rundt klokken 4 om morgenen, tatt imot av rundt 15 000 supportere som hadde samlet seg til tross for den sene timen, mens blod- og gullflagg vaiet i natten.
Dagen etter samlet en parade gjennom gatene i Lens titusener av mennesker. Spillerne paraderte i en landbrukshenger dekorert i klubbens farger, ledsaget av slagordet som gikk viralt: « On les a chicotés » — et nikk til Lens-tradisjonen som oppsto under ligatittelen i Frankrike i 1998, da spillerne også hadde paraderte i en henger trukket av en traktor.
Trofeet skal snart stilles ut på Musée du Louvre-Lens, som et levende vitnesbyrd om et øyeblikk som har gått inn i fransk fotballhistorie.
En klubb og en region i full samling
Seieren til RC Lens går langt utover det rent sportslige. Den symboliserer stoltheten til et omskapt gruvebasseng, en arbeiderby som har klart å bygge en klubb med nasjonal utstråling. Etter tre tapte finaler (1948 mot Lille, 1975 mot Saint-Étienne, 1998 mot PSG) hadde blod og gull aldri klart å vinne dette folkekjære trofeet.
I 2026, etter returen til Ligue 1 og en imponerende sesong, skriver RC Lens sin historie på nytt. Denne triumfen i Coupe de France, klubbens første store tittel, åpner potensielt døren til Europa neste sesong og kronet arbeidet til et sammensveiset kollektiv, ledet av et ambisiøst sportslig prosjekt.
For supporterne, unge som eldre, er denne natten 22. mai 2026 en natt de kan fortelle barna sine om: « Jeg var der. »
RC Lens, første historiske triumf i Coupe de France 2026
22. mai 2026 vil for alltid være risset inn i minnet til Lens-supporterne. Etter en finale med høy intensitet, spilt foran et Stade de France elektrifisert av rundt 50 000 blod og gull-supportere, løftet RC Lens Coupe de France for aller første gang i klubbens 120 år lange historie, etter å ha slått OGC Nice 3-1.
En kamp kontrollert fra start til slutt
Helt fra kampstart viste Lens-spillerne imponerende kollektiv kontroll. Det var Florian Thauvin som åpnet scoringen i det 25. minutt, da han sendte ballen i mål med venstrefoten fra kanten av feltet etter en glimrende pasning fra Matthieu Udol. Et mål som tente en Lens-tribune som allerede kokte.
Ti minutter senere fant en presis corner fra samme Thauvin hodet til Odsonne Édouard, og headingen hans fikk en retningsforandring før den lurte Maxime Dupé: 2-0. Artésiens så ut til å være på vei mot en trygg triumf.
Men like før pause tente den unge Djibril Coulibaly, bare 17 år gammel, Nice-håpet igjen med en flott heading på corner fra Jonathan Clauss, og reduserte til 2-1 (45+3). Reduseringen skapte en kortvarig uro i Lens-rekkene.
Sima sikrer triumfen, Lens går inn i historien
Andre omgang ble jevnere. Aiglons fra Nice jaktet utligning og var nær scoring i det 65. minutt, da Antoine Mendy så headingen sin treffe tverrliggeren. Skjebnen så ut til å smile til Lens.
I det 78. minutt utnyttet Abdallah Sima en svak klarering fra Dante, snappet ballen og hamret den forbi Nice-keeperen: 3-1. Sluttresultatet. Florian Thauvin, som leverte en eksepsjonell kamp, ble naturlig nok kåret til banens beste.
« Dette er paradis på jord. Vi har ventet på dette i 120 år. I kveld er vi udødelige » — en Lens-supporter etter sluttsignalet.
Jubel på Bollaert, en vill natt
Selv om festen først eksploderte på tribunene på Stade de France, var det i Lens, på Stade Bollaert-Delelis, at feiringen nådde sitt høydepunkt. Etter en busstur på mer enn to timer kom spillerne frem rundt klokken 4 om morgenen, tatt imot av rundt 15 000 supportere som hadde samlet seg til tross for den sene timen, mens blod- og gullflagg vaiet i natten.
Dagen etter samlet en parade gjennom gatene i Lens titusener av mennesker. Spillerne paraderte i en landbrukshenger dekorert i klubbens farger, ledsaget av slagordet som gikk viralt: « On les a chicotés » — et nikk til Lens-tradisjonen som oppsto under ligatittelen i Frankrike i 1998, da spillerne også hadde paraderte i en henger trukket av en traktor.
Trofeet skal snart stilles ut på Musée du Louvre-Lens, som et levende vitnesbyrd om et øyeblikk som har gått inn i fransk fotballhistorie.
En klubb og en region i full samling
Seieren til RC Lens går langt utover det rent sportslige. Den symboliserer stoltheten til et omskapt gruvebasseng, en arbeiderby som har klart å bygge en klubb med nasjonal utstråling. Etter tre tapte finaler (1948 mot Lille, 1975 mot Saint-Étienne, 1998 mot PSG) hadde blod og gull aldri klart å vinne dette folkekjære trofeet.
I 2026, etter returen til Ligue 1 og en imponerende sesong, skriver RC Lens sin historie på nytt. Denne triumfen i Coupe de France, klubbens første store tittel, åpner potensielt døren til Europa neste sesong og kronet arbeidet til et sammensveiset kollektiv, ledet av et ambisiøst sportslig prosjekt.
For supporterne, unge som eldre, er denne natten 22. mai 2026 en natt de kan fortelle barna sine om: « Jeg var der. »
Korean
French
English
Spanish
Chinese
Japanese
Hindi
German
Norwegian

