Lysforurensning kommer ikke lenger bare fra gatelys, butikkvinduer og urbaniserte områder. Siden 2019 har et nytt lag kommet til over hodene våre: satellitter i lav jordbane, der Starlink i dag utgjør den mest synlige og største flåten. For amatørobservatøren handler endringen derfor ikke lenger bare om å finne et mørkt sted på bakken: man må også forholde seg til det som krysser himmelen.

Når vi snakker om lysforurensning, viser tallene straks omfanget av endringen. Før de første Starlink-oppskytningene var det rundt 2 200 aktive satellitter i 2019. I 2026 registrerer Orbital Radar mer enn 18 000 satellitter i bane. Og per 6. september 2026 viser azmth-sporingen alene 11 088 Starlink-satellitter. Med andre ord representerer dagens Starlink-konstellasjon alene omtrent fem ganger det totale antallet aktive satellitter som ble registrert i 2019, selv om de to tellingene ikke bygger på nøyaktig samme definisjon.

Fra 2 200 satellitter til mer enn 18 000: hva som faktisk har endret seg

Bruddet er nylig. Starlink begynte å bli skutt opp i 2019, og satellittene befinner seg hovedsakelig i lav jordbane, rundt 550 km høyde. De blir synlige når de reflekterer sollys. De kjente «togene» rett etter utplassering er spesielt lyssterke, men denne svært spektakulære effekten varer bare noen få dager etter oppskytning; satellitter i operativ fase er betydelig svakere.

Kan man da svare presist på spørsmålet: «Hvor mange satellitter krysser himmelen over Frankrike hver natt?» Nei, ikke med ett enkelt og seriøst tall. De tilgjengelige dataene viser størrelsen på flåtene i bane, ikke et nasjonalt antall synlige passeringer per natt. Synligheten avhenger av det nøyaktige stedet, tidspunktet, geometrien mellom Solen, satellitten og observatøren, samt hvor langt fartøyene er kommet i utplasseringen. På samme måte finnes det her ingen sammenlignbar serie for Frankrike mellom 2016 og 2026. Å oppgi et tall av typen «for ti år siden mot i dag» ville derfor skape en presisjon som ikke finnes.

Den orbitale størrelsesordenen er derimot entydig: fra rundt 2 200 aktive satellitter i 2019 til mer enn 18 000 satellitter i bane i dag, med en prognose på opptil 30 000 satellitter innen 2030. For den som fotograferer himmelen eller observerer det samme området lenge, betyr det automatisk flere muligheter for at en kunstig bane dukker opp.

Frankrike: 85 % av landet er allerede sterkt rammet av lys fra bakken

Selv før satellittene tas med, var den franske nattehimmelen langt fra jevnt mørk. I 2020 anslo det nasjonale biodiversitetsobservatoriet at 85 % av det franske fastlandet var utsatt for et høyt til svært høyt nivå av lysforurensning midt på natten.

For å sammenligne steder er zenitluminans, uttrykt i mag/arcsec², den mest nyttige indikatoren. Den brukes i kartleggingen til det nasjonale biodiversitetsobservatoriet under referanseforhold: midt på natten, klar himmel og uten Månen. ANPCEN supplerer denne tilnærmingen med feltmålinger som har blitt gjennomført i mer enn femten år på mange steder over hele landet.

Derimot bør man være forsiktig med rangeringer som «de ti franske byene med mest lysforurenset himmel». Dataene som er tilgjengelige her gir verken en tallfestet rangering by for by eller et navngitt tap av stjernemagnituder per region. Det ville derfor være misvisende å hevde at en bestemt by mister så og så mange magnituder, eller at en annen offisielt er best i Frankrike.

Det riktige kartet er ikke det som lover en spektakulær rangering, men det som lar deg sammenligne den samme indikatoren, under de samme forholdene, mellom flere presise punkter.

Den mest pålitelige metoden for å sammenligne to byer eller to regioner

  • Åpne et lysforurensningskart fra ONB, ANPCEN eller et verktøy som lightpollutionmap.app.
  • Finn hjemmet ditt, og deretter flere tilgjengelige områder rundt det.
  • Sammenlign verdiene for zenitluminans i stedet for bare fargen på kartet.
  • Velg et punkt som er tydelig mørkere enn det vanlige stedet ditt, uten nødvendigvis å lete etter et «perfekt» sted.
  • For en rettferdig sammenligning, behold de samme forholdene: klar himmel, ingen Måne og midt på natten.

Denne metoden gir ingen unyttig nasjonal toppliste, men den svarer på observatørens egentlige spørsmål: «Hvor bør jeg dra i kveld for å få en reell forbedring i himmelkvaliteten?»

Slik finner du en mørkere himmel nær der du bor

En privatperson kan selvsagt ikke påvirke de tusenvis av satellittene som allerede er i bane. Derimot kan man redusere ulempene kraftig ved å velge sted og tidspunkt for observasjon bedre.

1. Begynn med lysforurensning fra bakken

Første steg er å forlate det lyseste tilgjengelige området. Ved å bruke et kart fra ONB, ANPCEN eller lightpollutionmap.app kan man finne områder der himmelens luminans er lavere. Målet er ikke nødvendigvis å kjøre hundrevis av kilometer: noen ganger holder det å flytte seg fra et svært opplyst område til et sted med mindre lysbelastning.

2. Sjekk deretter satellittpasseringer

Før en observasjons- eller astrofotograferingsøkt kan tjenester som Find Starlink og Heavens-Above forutsi passeringer ut fra brukerens geografiske posisjon. azmth gjør det mulig å følge Starlink-flåten direkte, med CelesTrak-data som oppdateres annenhver time.

Denne sjekken er spesielt nyttig når et Starlink-tog nettopp er skutt opp, fordi disse satellittene da er mye lysere i noen dager. Når de er kommet inn i operativ bane, er de fortsatt til stede, men mindre lyssterke.

3. Observer under de samme forholdene som kartene

For å vurdere om ett sted virkelig er bedre enn et annet, bør man unngå å sammenligne en kveld med Måne med en kveld uten Måne. ONBs referansekart bruker klar, måneløs himmel og midt på natten. Å gjenskape disse forholdene så godt som mulig gjør sammenligningen langt mer meningsfull.

Den virkelige endringen: observasjon blir planlegging

For bare noen få år siden handlet det å finne en mørk himmel først og fremst om å komme seg bort fra byenes lysglød. I 2026 er ikke denne vanen lenger nok: en himmel som er mørk fra bakken, kan fortsatt krysses av kunstige objekter i lav jordbane.

Dette er trolig den mest konkrete endringen for amatøren. Problemet er ikke at en satellitt er synlig av og til, noe som har skjedd lenge, men at tettheten i bane nå gjør at en observasjonsøkt må planlegges i to lag: lyset som produseres på bakken og de lysende banene på himmelen.

Denne utviklingen forklarer hvorfor bevaring av nattehimmelen står på dagsordenen for det internasjonale romtoppmøtet som arrangeres i Paris 9. og 10. september 2026. Frankrike regulerer allerede kunstig lysutslipp på bakken gjennom miljølovgivningen og et dekret fra 2022 om utendørsbelysning. Men lyspåvirkningen fra bane reiser et annet spørsmål, som ikke kan løses bare ved å slå av en gatelykt.

Tallet man bør huske er derfor todelt: 85 % av det franske fastlandet var allerede sterkt til svært sterkt rammet av terrestrisk lysforurensning i 2020, samtidig som antallet objekter i bane har eksplodert på få år. For å finne en virkelig interessant nattehimmel igjen er den beste fremgangsmåten nå svært konkret: først et lysforurensningskart, deretter sporing av satellittpasseringer, og til slutt observasjon under sammenlignbare forhold.