Norwegian 
French 
English 
Spanish 
Chinese 
Japanese 
Korean 
Hindi 
German 
Åpent brev til utdanningsministeren
Herr Minister,
Jeg tillater meg å skrive til Dem som en bekymret bestemor for fremtiden til min barnebarn, som for øyeblikket går siste året på videregående og tar baccalauréat-eksamen i år.
Som så mange andre unge har hun fulgt skoleveien sin seriøst, med det legitime håpet om å fortsette studiene ved et IUT i nærheten av der hun bor. Hun bor i Fontenay-aux-Roses og hadde søkt opptak ved IUT i Sceaux — et kohærent, fornuftig og velbegrunnet valg. Dessverre ble hun avvist, ikke bare av denne institusjonen, men også av de andre IUT-ene hun hadde søkt til.
I dag står hun bare på venteliste i Vitry-sur-Seine, uten noen garanti for å få plass. Som henne befinner mange unge seg uten noen konkret løsning, selv om de oppfylte alle vilkår, jobbet hardt og satte sin lit til det franske utdanningssystemet.
Jeg stiller Dem derfor dette enkle, men avgjerende spørsmålet: Hva gjør man med alle disse barna etter baccalauréaten? Hvorfor presse dem til å lykkes, til å planlegge fremover, til å ta utdanningsvalg, hvis det til slutt ikke tildeles noen plass til dem?
Antall plasser ved IUT er notorisk utilstrekkelig overfor den voksende etterspørselen, og denne urettferdigheten veier tungt på hele familier. Høyere utdanning bør ikke være et hinderlp for unge som allerede er utsatt for så mye press.
Jeg anser denne situasjonen for å være dypt urettferdig og etter min mening skansaløs. Jeg håper oppriktig at dette vitnesbyrdet vil utløse en reaksjon og over tid muliggjøre en politisk bevisstgjøring på høyde med utfordringen.
I påvente av en strukturell og rettferdig reform av adgangen til videregutdanning etter baccalauréaten, takker jeg Dem for den oppmerksomheten De vil vise dette brevet.
Christine Langerak
Åpent brev til utdanningsministeren
Herr Minister,
Jeg tillater meg å skrive til Dem som en bekymret bestemor for fremtiden til min barnebarn, som for øyeblikket går siste året på videregående og tar baccalauréat-eksamen i år.
Som så mange andre unge har hun fulgt skoleveien sin seriøst, med det legitime håpet om å fortsette studiene ved et IUT i nærheten av der hun bor. Hun bor i Fontenay-aux-Roses og hadde søkt opptak ved IUT i Sceaux — et kohærent, fornuftig og velbegrunnet valg. Dessverre ble hun avvist, ikke bare av denne institusjonen, men også av de andre IUT-ene hun hadde søkt til.
I dag står hun bare på venteliste i Vitry-sur-Seine, uten noen garanti for å få plass. Som henne befinner mange unge seg uten noen konkret løsning, selv om de oppfylte alle vilkår, jobbet hardt og satte sin lit til det franske utdanningssystemet.
Jeg stiller Dem derfor dette enkle, men avgjerende spørsmålet: Hva gjør man med alle disse barna etter baccalauréaten? Hvorfor presse dem til å lykkes, til å planlegge fremover, til å ta utdanningsvalg, hvis det til slutt ikke tildeles noen plass til dem?
Antall plasser ved IUT er notorisk utilstrekkelig overfor den voksende etterspørselen, og denne urettferdigheten veier tungt på hele familier. Høyere utdanning bør ikke være et hinderlp for unge som allerede er utsatt for så mye press.
Jeg anser denne situasjonen for å være dypt urettferdig og etter min mening skansaløs. Jeg håper oppriktig at dette vitnesbyrdet vil utløse en reaksjon og over tid muliggjøre en politisk bevisstgjøring på høyde med utfordringen.
I påvente av en strukturell og rettferdig reform av adgangen til videregutdanning etter baccalauréaten, takker jeg Dem for den oppmerksomheten De vil vise dette brevet.
Christine Langerak
Åpent brev til utdanningsministeren
Herr Minister,
Jeg tillater meg å skrive til Dem som en bekymret bestemor for fremtiden til min barnebarn, som for øyeblikket går siste året på videregående og tar baccalauréat-eksamen i år.
Som så mange andre unge har hun fulgt skoleveien sin seriøst, med det legitime håpet om å fortsette studiene ved et IUT i nærheten av der hun bor. Hun bor i Fontenay-aux-Roses og hadde søkt opptak ved IUT i Sceaux — et kohærent, fornuftig og velbegrunnet valg. Dessverre ble hun avvist, ikke bare av denne institusjonen, men også av de andre IUT-ene hun hadde søkt til.
I dag står hun bare på venteliste i Vitry-sur-Seine, uten noen garanti for å få plass. Som henne befinner mange unge seg uten noen konkret løsning, selv om de oppfylte alle vilkår, jobbet hardt og satte sin lit til det franske utdanningssystemet.
Jeg stiller Dem derfor dette enkle, men avgjerende spørsmålet: Hva gjør man med alle disse barna etter baccalauréaten? Hvorfor presse dem til å lykkes, til å planlegge fremover, til å ta utdanningsvalg, hvis det til slutt ikke tildeles noen plass til dem?
Antall plasser ved IUT er notorisk utilstrekkelig overfor den voksende etterspørselen, og denne urettferdigheten veier tungt på hele familier. Høyere utdanning bør ikke være et hinderlp for unge som allerede er utsatt for så mye press.
Jeg anser denne situasjonen for å være dypt urettferdig og etter min mening skansaløs. Jeg håper oppriktig at dette vitnesbyrdet vil utløse en reaksjon og over tid muliggjøre en politisk bevisstgjøring på høyde med utfordringen.
I påvente av en strukturell og rettferdig reform av adgangen til videregutdanning etter baccalauréaten, takker jeg Dem for den oppmerksomheten De vil vise dette brevet.
Christine Langerak
