Le Pen-målingene for 2027 forteller alle den samme overordnede historien: Marine Le Pen blir i dag målt som vinner i andre valgomgang mot motstanderne som testes. Men det nyttige spørsmålet er ikke bare hvem som leder. Det er hvor stort gapet er som må tettes. Og akkurat her gjør prosentene det allerede mulig å regne svært konkret, selv om ingen institutter her oppgir et absolutt antall stemmer for 2027.

For å lese Le Pen-målingene for 2027 riktig må man derfor tenke på grunnlag av 100 avgitte gyldige stemmer. I et scenario Le Pen-Mélenchon gir de tre målingene fra juli 2026 70-30 hos Ifop-Fiducial, 67,5-32,5 hos Elabe og 67-33 hos Toluna Harris. Det tilsvarer ledelser på 40, 35 og 34 prosentpoeng. Men hvis én stemme går direkte fra én kandidat til den andre, blir gapet to stemmer mindre: én mindre til Le Pen og én mer til motstanderen.

Det egentlige regnestykket: 17 til 20 prosentpoeng av stemmene må skifte side

Med 100 gyldige stemmer betyr et resultat på 70-30 ikke at man må «vinne tilbake» 40 stemmer for å komme likt. Man må flytte 20 prosentpoeng av stemmene fra den første leiren til den andre: 70 blir 50 og 30 blir 50. For faktisk å gå forbi Le Pen måtte derfor litt mer enn 20 poeng skifte side på dette teoretiske grunnlaget.

  • Ifop-Fiducial, 7.-8. juli 2026: 70-30, altså 20 poeng av stemmene må flyttes for å nå 50-50.
  • Elabe, 9.-10. juli 2026: 67,5-32,5, altså 17,5 poeng må flyttes.
  • Toluna Harris, 7.-8. juli 2026: 67-33, altså 17 poeng må flyttes.
Den riktige måten å lese det på: 70-30 betyr et gap på 40 poeng, men 20 prosentpoeng av stemmene som går direkte fra den ene siden til den andre er nok til å gi 50-50.

Hvis vi derimot ser for oss at Le Pen ikke mister en eneste stemme, og at motstanderen bare vokser ved å mobilisere flere tidligere hjemmesittere, blir behovet større. På det samme grunnlaget med 100 opprinnelige stemmer måtte kandidaten på 30 få tilsvarende 40 ekstra stemmer for å nå Le Pens 70. I scenariene 67,5-32,5 og 67-33 måtte det henholdsvis tilsvare 35 og 34 ekstra stemmer. Denne beregningen forutsier ikke valgdeltakelsen i 2027: den viser bare hvorfor mobilisering av hjemmesittere og direkte sidebytte ikke har samme matematiske effekt.

Hvilke velgerblokker kan faktisk flytte resultatet?

Det finnes ingen detaljert fremskrivning av stemmeoverganger for 2027 i de tilgjengelige tallene. Andre valgomgang i 2022 kan likevel brukes som sammenligningspunkt, så lenge den ikke gjøres om til en prognose.

Mélenchon-velgere: mange stemmer ble stående utenfor duellen

Ifølge Elabe-studien 24. april 2022 stemte, av 100 Mélenchon-velgere i første omgang, 38 på Macron, 18 på Le Pen og 44 avsto i andre omgang. Det slående er derfor ikke bare forholdet 38-18. Det er først og fremst størrelsen på gruppen som ikke valgte noen av de to finalistene.

Ser man blokk for blokk, ga Mélenchon-velgerne i 2022 en nettofordel på 20 stemmer til Macron per 100 velgere fra første omgang: 38 mot 18. Men 44 sto utenfor duellen. Det er et langt større potensial for endring enn bare den direkte overgangen mellom de to finalistene. Le Mondes analyse på valglokalenivå bekrefter dessuten at en ikke ubetydelig del av områdene som var svært sterke for Mélenchon i første omgang også bidro med stemmer til Le Pen i andre omgang.

Den tradisjonelle høyresiden: en delt blokk, ikke en automatisk overgang

Velgerne til Valérie Pécresse var også svært spredt: 51% Macron, 22% Le Pen og 27% avsto. Per 100 velgere i denne blokken var Macrons nettofordel dermed 29 stemmer. Også her valgte mer enn én av fire velgere ingen av finalistene.

Dette bildet fra 2022 gjør en altfor enkel konklusjon om «høyresiden» umulig. Det viser først og fremst tre mulige retninger: kandidaten mot RN, Le Pen eller å avstå fra å stemme. For 2027 finnes det ingen presise tall som viser hvordan denne fordelingen vil utvikle seg. Men nettopp derfor er dette en av blokkene der noen få poengs bevegelse kan få betydning, fordi den allerede i 2022 ikke var homogen.

Zemmour-blokken: langt mindre synlig spillerom

Atferden til Éric Zemmours velgere var langt mer polarisert: 80% stemte på Le Pen, 11% på Macron og 9% avsto. Per 100 velgere i denne blokken var Le Pens nettofordel 69 stemmer. I scenariotermer har denne blokken derfor mekanisk mindre reserve via hjemmesitting enn Mélenchon- eller Pécresse-velgerne i 2022.

  • Mélenchon 2022: 44 av 100 velgere avsto i andre valgomgang.
  • Pécresse 2022: 27 av 100 avsto.
  • Jadot 2022: 24 av 100 avsto, mot 68 for Macron og 8 for Le Pen.
  • Zemmour 2022: bare 9 av 100 avsto, mens 80 stemte på Le Pen.

Denne oversikten sier ikke hvem som vinner i 2027. Den viser bare hvor de største områdene for velgerbevegelse lå tre år tidligere: mer blant velgere på venstresiden og den tradisjonelle høyresiden enn i Zemmour-blokken.

Hvorfor målinger ett år før viser en retning, ikke et sluttresultat

Tilfellet 2022 er en god advarsel. I april 2021 ble Mélenchon målt til 11% av Ifop-Fiducial og kom ikke høyere enn 13,5% i en sammenstilling fra Le Monde. Ett år senere fikk han 21,95%, mindre enn 500 000 stemmer fra å kvalifisere seg til andre omgang. Forskjellen mellom forventningene og det faktiske resultatet var dermed mellom 8,45 og 10,95 poeng, avhengig av hvilket sammenligningspunkt man bruker.

Omvendt ble Valérie Pécresse målt til mellom 9 og 13,5% ett år før valget, før hun endte på 4,8%. Overvurderingen var altså mellom 4,2 og 8,7 poeng. Disse to eksemplene er nok til å vise at en enkelt kandidats oppslutning fortsatt kan endre seg mye ett år før valget.

Likevel er målinger langt fram i tid ikke helt unyttige. Siden 2007 er 2017 det eneste valget der den senere vinneren ikke var identifisert som favoritt ett år i forveien. I 2007, 2012 og 2022 nådde de to kandidatene som på dette tidspunktet var ventet til andre omgang faktisk dit. En annen sammenstilling viser likevel at favoritten som ble utpekt mer enn ett år før valget til slutt bare vant i 50% av tilfellene siden 1995.

Hva tallene for 2027 faktisk sier

Le Pen har i dag et svært høyt grunnnivå i målinger av første valgomgang: 35 til 38% i Harris Interactive-målingen 18. og 19. august 2026, mens RN-nivået ligger rundt 34 til 36% uansett hvilken kandidat som testes. Og i det best dokumenterte scenariet for andre omgang, mot Mélenchon, ligger ledelsen hennes på mellom 34 og 40 poeng avhengig av instituttet i juli.

Men å gjøre denne ledelsen om til et «nøyaktig antall stemmer som må snus» ville være misvisende uten å kjenne antallet gyldige stemmer og andelen som avstår i andre valgomgang i 2027. Den mest ryddige målingen er derfor relativ: 17 til 20 prosentpoeng av stemmene måtte skifte side direkte for å bringe disse scenariene tilbake i balanse. En framgang som bare bygger på nye velgere, ville kreve et enda større volum.

Sammenligningen med 2022 gir en ny lærdom: resultatet avhenger ikke bare av RNs kjernevelgere. Det avhenger også av hvor stor andel av velgerne på venstresiden og den tradisjonelle høyresiden som flytter stemmen, avstår eller bytter side. Det er nettopp her dagens målinger fortsatt er ufullstendige. De beskriver den nåværende ledelsen svært godt; de kan ennå ikke gjøre den om til en endelig dom.