Klokken er ett om natten i et laboratorium ved Okinawa Institute of Science and Technology (OIST). En blekksprut sover i tanken sin. Plutselig skjer noe merkelig: Huden, som bare sekunder tidligere var matt grå, begynner å blinke. Mørke flekker sprer seg langs sidene, gylne skinn beveger seg over armene, og et kamuflasjemønster viser seg før det forsvinner etter noen sekunder. Så blir alt rolig igjen. Blekkspruten sover fortsatt.

Hva skjer i hodet – eller rettere sagt i armene – til dette dyret mens det sover? Drømmer det? For noen tiår siden ville spørsmålet ha virket absurd. Nå er det blitt et av de mest fascinerende spørsmålene i moderne nevrologi.

En studie som endrer synet vårt på søvn

I juni 2023 publiserte et forskerteam fra OIST og University of Washington i tidsskriftet Nature resultatene fra en studie av søvnen hos arten Octopus laqueus. Oppdagelsen utfordrer etablerte sannheter: Blekkspruter går gjennom to tydelig adskilte søvnfaser, på samme måte som pattedyrene – inkludert oss – gjør hver natt.

Den første fasen er rolig. Blekkspruten ligger urørlig, huden får en jevn farge, og den nevrale aktiviteten avtar. Dette er også det man ser hos mennesker under non-REM-søvn, den såkalte «langsomme» fasen.

Så, omtrent én gang i timen, endrer alt seg. I ett til to minutter rykker armene lett, øynene beveger seg under halvveis lukkede øyelokk, pusten går raskere, og huden begynner å vise flyktige fargemønstre. Samtidig viser elektrofysiologiske registreringer av hjernen en nevral aktivitet som ligger svært nær våken tilstand – særlig i de øvre frontale og vertikale lappene, områder knyttet til læring og hukommelse.

Denne fasen tilsvarer punkt for punkt det vi hos pattedyr kaller REM -søvn (fra Rapid Eye Movement, eller paradoksal søvn). Det er i denne fasen mennesker drømmer.

Fem hundre millioner års avstand – og likevel

Det som gjør denne oppdagelsen filosofisk svimlende, er den evolusjonære avstanden mellom blekkspruter og mennesker. Våre siste felles forfedre levde for omtrent 500 til 550 millioner år siden. De var trolig små marine ormer uten en egentlig hjerne, uten kompleks hukommelse og uten noe som engang fjernt lignet det vi kaller et indre liv.

Siden denne splittelsen har de to utviklingslinjene evolvert helt uavhengig av hverandre. Virveldyrene bygde en sentralisert, hierarkisk hjerne med hjernebark. Bløtdyrene fulgte en radikalt annen vei: En blekksprut har rundt 500 millioner nevroner, men to tredeler av dem befinner seg ikke i den sentrale hjernen. De er fordelt i armene. Hver arm er på en måte en halvt selvstendig enhet som kan ta enkelte motoriske avgjørelser uten å spørre kommandosentralen.

Likevel kom begge utviklingslinjene frem til det samme resultatet: en søvn med to faser, blant dem en periode med intens aktivitet som ligner våkenhet. Dette fenomenet, konvergent evolusjon – når to arter som står langt fra hverandre, uavhengig utvikler samme løsning på et problem – antyder at denne typen søvn ikke er tilfeldig. Den kan fylle en viktig funksjon, kanskje i konsolideringen av minner eller i bearbeidingen av dagens opplevelser.

Drømmer de virkelig?

Spørsmålet er fortsatt åpent, og forskerne er forsiktige. Å si at en blekksprut «drømmer», innebærer å anta at den har en form for subjektiv opplevelse, et indre liv. Det er her nevrovitenskapen møter sine nåværende grenser.

Det vi kan slå fast, er at blekkspruter i den aktive søvnfasen viser alle de atferdsmessige og nevrale korrelatene som forbindes med drømmer hos pattedyr: hjerneaktivitet som ligner våkenhet, ufrivillige muskelbevegelser og raske endringer i hudmønstrene. De fargede hudendringene er særlig gåtefulle: De ser ut til å gjengi hele sekvenser av kamuflasje eller varselsfarger, som om dyret mentalt spiller av en jakt, en flukt eller en sosial kontakt.

Sylvia Lima de Souza Medeiros, en brasiliansk forsker som i 2019 filmet en blekksprut under slike fargerike nattlige episoder, skrev: «Vi tror at den kanskje gjenopplevde erfaringer fra dagen.» I 2023 ga dataene fra OIST en nevrologisk støtte til denne intuisjonen.

Hva blekkspruter lærer oss om oss selv

Det er noe dypt foruroligende – i ordets beste betydning – ved å oppdage at paradoksal søvn ikke er forbeholdt pattedyr. Vi visste allerede at fugler og reptiler har forenklede former for denne søvntypen. Men blekkspruter, med sin svært annerledes nevrale arkitektur, gir et tungtveiende argument: Aktiv søvn er ikke et tilfeldig produkt av virveldyrenes evolusjon. Den kan være en nødvendighet for all kompleks kognisjon.

Med andre ord: Skal man lære, huske og tilpasse seg, må man kanskje drømme. Og hvis blekkspruter drømmer, er drømmen langt eldre og langt mer universell enn vi har trodd.

Dette er en av de oppdagelsene som ikke bare endrer synet vårt på et dyr. De endrer også synet vårt på hva det vil si å ha en hjerne, et minne og kanskje en indre opplevelse. Et sted i natten, i en tank på Okinawa, blinker en blekksprut med ni hjerner svakt. Det som skjer i armene og frontallappene, er fortsatt et mysterium. Men hypotesen om at den gjennomgår noe som fjernt ligner det vi opplever hver natt, er ikke lenger ren science fiction.