Hangarskipet Charles de Gaulle er dyrt, men det virkelige spørsmålet er ikke om det er «dyrt» i absolutte tall: man må vite hva som faktisk måles. En årlig utjevnet time med vedlikehold, én time med utplassering av hangarskipsgruppen og én flytime med Rafale dekker ikke de samme kostnadene.

For å forstå den reelle kostnaden for hangarskipet Charles de Gaulle må man derfor sette sammen flere størrelsesordener. Det franske forsvarsdepartementet anslår vedlikeholdet av operativ beredskap til rundt 100 millioner euro i året, uten større tekniske overhalinger. Et presseanslag oppgir samtidig 50 000 euro per time for utplassering av hele hangarskipsgruppen. Og det franske luft- og romforsvaret bruker 20 000 euro for én flytime med Rafale. Disse tallene skal ikke automatisk legges sammen.

Hva koster egentlig én time med Charles de Gaulle?

Det mest solide tallet gjelder MCO, vedlikehold av operativ beredskap: rundt 100 millioner euro i året, uten ATM, målt i økonomiske forhold fra 2022. Deler man ganske enkelt dette beløpet på årets 8 760 timer, får man rundt 11 400 euro per kalendertime.

Denne beregningen er nyttig for å gi et inntrykk av størrelsesorden, men den må ikke presenteres som prisen for én time i kamp. Skipet er ikke på oppdrag hele året, og MCO-kostnader finnes også når det ikke er utplassert. Det er altså en utjevnet timekostnad, ikke en kampregning.

I den andre enden anslår en publisert presseberegning utplasseringen av hangarskipsgruppen, altså hangarskipet med eskorte, til 50 000 euro per time. Dette tallet ligger nærmere begrepet «maktprojeksjon»: På oppdrag seiler ikke Charles de Gaulle alene. Fregatter, en atomubåt og et forsyningsskip inngår i styrken sammen med sine besetninger.

Anslaget på 50 000 euro per time må behandles med forsiktighet: det er ikke offisielt fastsatt på samme måte som de årlige 100 millioner euro i MCO. Over 24 timer tilsvarer det 1,2 millioner euro; over 30 sammenhengende dager, 36 millioner euro. Sett opp mot Frankrikes årlige budsjett på én milliard euro til utenlandsoperasjoner, ville en slik teoretisk måned utgjøre omtrent 3,6 % av beløpet. Derimot kan man ikke lage noe seriøst forholdstall mot BNP eller det totale forsvarsbudsjettet uten et ensartet tallgrunnlag.

Tungt vedlikehold endrer hele bildet

Charles de Gaulle følger en vedlikeholdssyklus som er sterkt bundet av atomdriften. To store tekniske overhalinger ligger omtrent 90 måneder, altså 7,5 år, fra hverandre, med seks mellomliggende tekniske stopp omtrent én gang i året i løpet av syklusen.

De to første ATM-overhalingene kostet til sammen rundt 650 millioner euro i økonomiske forhold fra 2022. Et enkelt aritmetisk gjennomsnitt gir 325 millioner euro per ATM. Dette er ikke en prognose for neste overhaling, som er planlagt i 2028 og fortsatt vurderes.

Resonnementet kan føres videre med en bevisst enkel utjevning: 325 millioner euro fordelt over en syklus på 7,5 år tilsvarer omtrent 43,3 millioner euro i året. Legges dette til de årlige 100 millioner euro i løpende MCO, gir det en teoretisk størrelsesorden på omtrent 143 millioner euro i året, eller rundt 16 400 euro per kalendertime. Dette er ikke et offisielt budsjett: beregningen viser bare hvordan syklusen for tungt vedlikehold påvirker den langsiktige økonomiske kostnaden.

Hva koster et flyoppdrag fra hangarskipet?

En annen vanlig misforståelse er å tilskrive hangarskipet kostnaden for flyene om bord. En Rafale-sortie er imidlertid et ekstra kostnadsnivå. Det franske luft- og romforsvaret vurderte i 2024 én flytime med Rafale til 20 000 euro.

På dette grunnlaget koster et tre timers oppdrag matematisk 60 000 euro per Rafale, uten forbrukt bevæpning. For seks fly som flyr tre timer hver, blir den teoretiske flykostnaden 360 000 euro. Heller ikke her bør beløpet uten videre legges til 50 000 euro per time for hangarskipsgruppen uten at man kjenner det nøyaktige omfanget av det siste anslaget.

Ammunisjonskostnader kan raskt få regningen til å skyte i været: tilgjengelige anslag setter én missil til mellom 1 og 3 millioner euro per stykk. Et reelt kampoppdrag kan derfor koste langt mer enn en enkel multiplikasjon av antall flytimer.

En ryddigere luftfartssammenligning enn å sammenligne skip

For å sammenligne materiell uten å finne opp en timepris for amerikanske eller britiske hangarskip, er det mest redelig å ta utgangspunkt i publiserte kostnader per flytime. For et standardisert tre timers oppdrag, kun for å vise størrelsesorden:

  • Rafale: 60 000 euro for tre timer basert på 20 000 euro per time.
  • Amerikansk A-10: 66 000 euro basert på 22 000 euro per time.
  • Amerikansk F-35: 123 000 euro basert på 41 000 euro per time.
  • Amerikansk F-22: 249 000 euro basert på 83 000 euro per time.
  • Amerikansk B-1: 507 000 euro basert på 169 000 euro per time.

Disse flyene har verken de samme oppdragene eller de samme begrensningene, og noen er ikke hangarskipsbaserte. Sammenligningen måler derfor ikke lik effektivitet; den plasserer bare timekostnadene i perspektiv.

Og sammenlignet med amerikanske og britiske hangarskip?

Det fastsettes her ingen direkte sammenlignbar timekostnad eller vedlikeholdssyklus for en Nimitz, en Gerald R. Ford eller et britisk Queen Elizabeth-skip.

USA har 11 hangarskip, men uten en ensartet budsjettmetodikk ville det å sammenligne deres utgifter med et fransk MCO-tall skape kunstig presisjon. Det samme problemet gjelder Storbritannia: det er bedre å erkjenne begrensningen enn å lage en rangering.

Regelen er enkel: en kostnad gir bare mening når omfanget er kjent. Rafale selv ble vurdert til 35 000 euro per støttetime i 2004, 14 596 euro per time for planlagt vedlikehold i 2014 og deretter 20 000 euro per flytime i 2024. Disse verdiene motsier ikke nødvendigvis hverandre; de måler ganske enkelt ikke nøyaktig det samme.

Får Frankrike valuta for pengene?

Charles de Gaulle kjøper først og fremst en kapasitet: å flytte en komplett kampflystyrke uten å være avhengig av en nærliggende landbasert flybase. Skipet kan ta med opptil rundt førti luftfartøy, blant annet Rafale Marine, helikoptre og radarvarslingsfly, samtidig som det opererer med eskorte og støttekapasiteter.

Økonomisk er riktig tolkning derfor ikke «50 000 euro i timen for en båt». Det er prisen på et system for maktprojeksjon som kombinerer et atomdrevet hangarskip, hangarskipsbasert luftmakt, fregatter, en ubåt, et forsyningsskip og mannskapene deres. Regningen er stor, men det man betaler for er også langt mer omfattende enn selve skroget på Charles de Gaulle.

Når det gjelder avskrekking, gjør ingen av de nevnte tallene det mulig å isolere en egen økonomisk verdi for hangarskipet eller beregne en «avkastning på investeringen». For maktprojeksjon er den finansierte kapasiteten derimot tydelig: å flytte en komplett sjø- og luftstyrke med flyene sine på havet.

Den mest nyttige sammenligningen er ikke det isolerte skipet, men tjenesten som leveres: Hva koster evnen til å sende kampfly i luften, med beskyttelse, forsyning og kommando, langt fra eget territorium?

Med de tilgjengelige tallene kan tre holdepunkter trekkes frem: rundt 11 400 euro per time for årlig MCO jevnet ut over tid uten ATM, rundt 16 400 euro per time dersom man legger til en teoretisk utjevning av tidligere store overhalinger, og 50 000 euro per time som presseanslag for den utplasserte hangarskipsgruppen. For et flyoppdrag utgjør en Rafale som flyr i tre timer omtrent 60 000 euro før våpenkostnader.

Det er disse størrelsesordenene, mer enn slagord om et hangarskip som er «for dyrt» eller «uunnværlig», som gjør det mulig å forstå hva Frankrike faktisk betaler for når landet snakker om maktprojeksjon.