Norwegian 
French 
English 
Spanish 
Chinese 
Japanese 
Korean 
Hindi 
German 
Hvor kommer genialiteten bak dataprogrammering fra?
Vel, tro det eller ei: oppdagelsen av dataspråket er som livet på jorden, det oppsto ikke brått, men gradvis.
Først, kort sagt, hva er et dataspråk?
Det lar et menneske forklare ting til en datamaskin på en svært presis måte. Datamaskinen kan da lese instruksjoner fra linje 1 til venstre til siste linje til høyre, som en bloggartikkel.
Når man bryter ned et moderne dataspråk, for eksempel PHP, oppdager man egentlig 3 begreper:
- Å huske en verdi (A =5 og B = 10)
- Å sammenligne verdier (Hvis A < B)
- Å navigere i lesingen av skriptet
Alt annet bruker disse begrepene i kombinasjon, selv de mest avanserte funksjonene.
Så hvordan kom disse første grunnleggende begrepene?
De første konseptene ble integrert før datatiden; noen brukte enkle mekaniske systemer (analoge). Leibniz var den første som brukte et binært system til å utføre aritmetiske operasjoner, rundt 1700-tallet.
Den første elektroniske kalkulatoren dukket imidlertid opp i 1945, laget av Presper Eckert og John William Mauchly. Dermed fikk man evnen til å lagre, manipulere, sammenligne verdier og navigere enkelt fra start til slutt.
De første skriptene for å utføre avanserte kommandoer var trolig ganske lange og tungvinte. Derfor oppsto konseptet funksjon naturlig: mindre skript som utfører samme oppgave med ulike startvariabler.
Denne nye metoden gjorde det enklere å skrive et dataskript. Men når datamaskinen leser programmet og hopper mellom ulike funksjoner, gjør den det ikke direkte. Før utførelse, eller ved lagring, går skriptet gjennom kompilering, som omformulerer skriptet for å kunne lese det enkelt fra første til siste tegn.
Det er altså et allerede eksisterende skript som gjør det mulig å skrive andre skript på en mer avansert måte.
All programmering baserer seg på denne metoden: ulike skript hjelper til med å utvikle andre skript enklere, mer optimert, mer avansert, og så videre.
For å komme tilbake til PHP, har det innebygde funksjoner, for eksempel str_replace, som erstatter en gruppe tegn med en annen i en tekststreng. Denne innebygde funksjonen er bare et allerede eksisterende skript basert på de grunnleggende begrepene. Funksjonen går gjennom tekststrengen flere ganger, sammenligner verdier og lagrer nye verdier.
Dermed er det noen grunnleggende elementer kombinert på ulike måter som formaliserer nye begreper, som selv kombinert annerledes skaper andre, og så videre. Slik kommer vi frem til dagens språk, fulle av mange muligheter, som om noen år vil være enda flere. Alle disse funksjonene er frukten av arbeidet til mange deltakere i utviklingen av dataspråk.
Hvis du utvikler ditt eget program, begynner du med å lage nye funksjoner for dine behov, deretter vil funksjonene dine kalle andre av dine funksjoner, kombineres og kjøres i programmet ditt for at det skal oppnå målet sitt.
Det er hele underverket med informatikk!
Hvor kommer genialiteten bak dataprogrammering fra?
Vel, tro det eller ei: oppdagelsen av dataspråket er som livet på jorden, det oppsto ikke brått, men gradvis.
Først, kort sagt, hva er et dataspråk?
Det lar et menneske forklare ting til en datamaskin på en svært presis måte. Datamaskinen kan da lese instruksjoner fra linje 1 til venstre til siste linje til høyre, som en bloggartikkel.
Når man bryter ned et moderne dataspråk, for eksempel PHP, oppdager man egentlig 3 begreper:
- Å huske en verdi (A =5 og B = 10)
- Å sammenligne verdier (Hvis A < B)
- Å navigere i lesingen av skriptet
Alt annet bruker disse begrepene i kombinasjon, selv de mest avanserte funksjonene.
Så hvordan kom disse første grunnleggende begrepene?
De første konseptene ble integrert før datatiden; noen brukte enkle mekaniske systemer (analoge). Leibniz var den første som brukte et binært system til å utføre aritmetiske operasjoner, rundt 1700-tallet.
Den første elektroniske kalkulatoren dukket imidlertid opp i 1945, laget av Presper Eckert og John William Mauchly. Dermed fikk man evnen til å lagre, manipulere, sammenligne verdier og navigere enkelt fra start til slutt.
De første skriptene for å utføre avanserte kommandoer var trolig ganske lange og tungvinte. Derfor oppsto konseptet funksjon naturlig: mindre skript som utfører samme oppgave med ulike startvariabler.
Denne nye metoden gjorde det enklere å skrive et dataskript. Men når datamaskinen leser programmet og hopper mellom ulike funksjoner, gjør den det ikke direkte. Før utførelse, eller ved lagring, går skriptet gjennom kompilering, som omformulerer skriptet for å kunne lese det enkelt fra første til siste tegn.
Det er altså et allerede eksisterende skript som gjør det mulig å skrive andre skript på en mer avansert måte.
All programmering baserer seg på denne metoden: ulike skript hjelper til med å utvikle andre skript enklere, mer optimert, mer avansert, og så videre.
For å komme tilbake til PHP, har det innebygde funksjoner, for eksempel str_replace, som erstatter en gruppe tegn med en annen i en tekststreng. Denne innebygde funksjonen er bare et allerede eksisterende skript basert på de grunnleggende begrepene. Funksjonen går gjennom tekststrengen flere ganger, sammenligner verdier og lagrer nye verdier.
Dermed er det noen grunnleggende elementer kombinert på ulike måter som formaliserer nye begreper, som selv kombinert annerledes skaper andre, og så videre. Slik kommer vi frem til dagens språk, fulle av mange muligheter, som om noen år vil være enda flere. Alle disse funksjonene er frukten av arbeidet til mange deltakere i utviklingen av dataspråk.
Hvis du utvikler ditt eget program, begynner du med å lage nye funksjoner for dine behov, deretter vil funksjonene dine kalle andre av dine funksjoner, kombineres og kjøres i programmet ditt for at det skal oppnå målet sitt.
Det er hele underverket med informatikk!
Hvor kommer genialiteten bak dataprogrammering fra?
Vel, tro det eller ei: oppdagelsen av dataspråket er som livet på jorden, det oppsto ikke brått, men gradvis.
Først, kort sagt, hva er et dataspråk?
Det lar et menneske forklare ting til en datamaskin på en svært presis måte. Datamaskinen kan da lese instruksjoner fra linje 1 til venstre til siste linje til høyre, som en bloggartikkel.
Når man bryter ned et moderne dataspråk, for eksempel PHP, oppdager man egentlig 3 begreper:
- Å huske en verdi (A =5 og B = 10)
- Å sammenligne verdier (Hvis A < B)
- Å navigere i lesingen av skriptet
Alt annet bruker disse begrepene i kombinasjon, selv de mest avanserte funksjonene.
Så hvordan kom disse første grunnleggende begrepene?
De første konseptene ble integrert før datatiden; noen brukte enkle mekaniske systemer (analoge). Leibniz var den første som brukte et binært system til å utføre aritmetiske operasjoner, rundt 1700-tallet.
Den første elektroniske kalkulatoren dukket imidlertid opp i 1945, laget av Presper Eckert og John William Mauchly. Dermed fikk man evnen til å lagre, manipulere, sammenligne verdier og navigere enkelt fra start til slutt.
De første skriptene for å utføre avanserte kommandoer var trolig ganske lange og tungvinte. Derfor oppsto konseptet funksjon naturlig: mindre skript som utfører samme oppgave med ulike startvariabler.
Denne nye metoden gjorde det enklere å skrive et dataskript. Men når datamaskinen leser programmet og hopper mellom ulike funksjoner, gjør den det ikke direkte. Før utførelse, eller ved lagring, går skriptet gjennom kompilering, som omformulerer skriptet for å kunne lese det enkelt fra første til siste tegn.
Det er altså et allerede eksisterende skript som gjør det mulig å skrive andre skript på en mer avansert måte.
All programmering baserer seg på denne metoden: ulike skript hjelper til med å utvikle andre skript enklere, mer optimert, mer avansert, og så videre.
For å komme tilbake til PHP, har det innebygde funksjoner, for eksempel str_replace, som erstatter en gruppe tegn med en annen i en tekststreng. Denne innebygde funksjonen er bare et allerede eksisterende skript basert på de grunnleggende begrepene. Funksjonen går gjennom tekststrengen flere ganger, sammenligner verdier og lagrer nye verdier.
Dermed er det noen grunnleggende elementer kombinert på ulike måter som formaliserer nye begreper, som selv kombinert annerledes skaper andre, og så videre. Slik kommer vi frem til dagens språk, fulle av mange muligheter, som om noen år vil være enda flere. Alle disse funksjonene er frukten av arbeidet til mange deltakere i utviklingen av dataspråk.
Hvis du utvikler ditt eget program, begynner du med å lage nye funksjoner for dine behov, deretter vil funksjonene dine kalle andre av dine funksjoner, kombineres og kjøres i programmet ditt for at det skal oppnå målet sitt.
Det er hele underverket med informatikk!