Norwegian 
French 
English 
Spanish 
Chinese 
Japanese 
Korean 
Hindi 
German 
« Extraterrestres » skrives helt med venstre hånd
På engelsk kjenner tastaturentusiaster en liten skatt: « stewardesses », elleve bokstaver, skrives helt med venstre hånd på et QWERTY-tastatur. Ingen hadde tilsynelatende stilt spørsmålet for fransk. Så jeg gjorde det — ved å sile gjennom nær 197 000 ord. Vinneren vil overraske deg.
Et idiotisk spørsmål, et presist svar
På et AZERTY-tastatur deler klassisk maskinskriving bokstavene i to leirer. Venstre hånd tar seg av femten av dem — a, z, e, r, t, q, s, d, f, g, w, x, c, v, b — mens høyre hånd bare håndterer elleve: y, u, i, o, p, h, j, k, l, m, n. Ubalansen er altså der fra starten: femten mot elleve.
Spilleregelen er enkel. Et ord er « tastbart med én hånd » hvis alle bokstavene tilhører samme leir. For at beregningen skulle være ren, beholdt jeg bare ord skrevet med de tjueseks grunnbokstavene, uten aksent, bindestrek eller apostrof — altså 196 744 former (bøyninger og flertall teller som egne ord). Deretter sorterte jeg.
Venstre hånd tar nesten alt
Dommen er klar: 2 272 ord skrives med venstre hånd alene, mot bare 136 med høyre hånd. Et forhold på nesten sytten til én. Grunnen er ikke tilfeldig: Venstre hånd huser på AZERTY de fleste av de vanligste bokstavene i fransk — e, a, s, r, t. Med andre ord språkets bærebjelker.
Og totalvinneren? « extraterrestres » — femten bokstaver, ikke én eneste for høyre hånd. Bak den kommer en rekke usannsynlige verb fra glemte bøyninger: « retraversasses », « extravasasses », « desserrasses »… Venstre hånd kan, helt alene, fortelle historier.
Høyre hånd, den fattige slektningen
Til høyre er det skrint. Knapt hundre og trettiseks ord, og det lengste når bare ni bokstaver: « moinillon » (en liten munk) og « philippin ». Under der finnes et smakfullt bestiarium: « polonium », « opinion », « million », « minimum », « loukoum », « moulin », « pioupiou », « poupon »… Man møter særlig o, i og n, fordi det omtrent er de eneste vanlige bokstavene høyre hånd har. Uten e, a og s stotrer den.
Skriv « pioupiou »: de høyre fingrene danser, de venstre rører seg ikke. Skriv « extraterrestres »: det er det stikk motsatte.
Hva dette sier om tastaturene våre
Denne asymmetrien er ikke et fransk innfall: Det er en arv fra maskinvaren. AZERTY stammer direkte fra amerikansk QWERTY, utviklet på 1870-tallet for skrivemaskiner — og aldri virkelig tenkt om igjen ut fra de hyppige bokstavene i fransk. Man flyttet noen taster; man regnet ikke på nytt. Resultat: Språket vårt lener seg tungt på venstre hånd.
Alternative oppsett finnes for å rette opp skjevheten, som bépo-tastaturet, utformet midt på 2000-tallet for å plassere de mest brukte bokstavene under de sterkeste fingrene. Men AZERTY forblir konge av vane — et bevis på at når det gjelder tastaturer, som ellers, er det ikke alltid det mest logiske som vinner, men det som kom først.
Alt dette er i grunnen nesten ubrukelig. Men det er noe gledelig ved å oppdage at en så banal gjenstand som et tastatur skjuler, for den som gidder å telle, en hemmelig geografi — og at i landet med ord skrevet med én hånd er utenomjordingene venstrehendte.
« Extraterrestres » skrives helt med venstre hånd
På engelsk kjenner tastaturentusiaster en liten skatt: « stewardesses », elleve bokstaver, skrives helt med venstre hånd på et QWERTY-tastatur. Ingen hadde tilsynelatende stilt spørsmålet for fransk. Så jeg gjorde det — ved å sile gjennom nær 197 000 ord. Vinneren vil overraske deg.
Et idiotisk spørsmål, et presist svar
På et AZERTY-tastatur deler klassisk maskinskriving bokstavene i to leirer. Venstre hånd tar seg av femten av dem — a, z, e, r, t, q, s, d, f, g, w, x, c, v, b — mens høyre hånd bare håndterer elleve: y, u, i, o, p, h, j, k, l, m, n. Ubalansen er altså der fra starten: femten mot elleve.
Spilleregelen er enkel. Et ord er « tastbart med én hånd » hvis alle bokstavene tilhører samme leir. For at beregningen skulle være ren, beholdt jeg bare ord skrevet med de tjueseks grunnbokstavene, uten aksent, bindestrek eller apostrof — altså 196 744 former (bøyninger og flertall teller som egne ord). Deretter sorterte jeg.
Venstre hånd tar nesten alt
Dommen er klar: 2 272 ord skrives med venstre hånd alene, mot bare 136 med høyre hånd. Et forhold på nesten sytten til én. Grunnen er ikke tilfeldig: Venstre hånd huser på AZERTY de fleste av de vanligste bokstavene i fransk — e, a, s, r, t. Med andre ord språkets bærebjelker.
Og totalvinneren? « extraterrestres » — femten bokstaver, ikke én eneste for høyre hånd. Bak den kommer en rekke usannsynlige verb fra glemte bøyninger: « retraversasses », « extravasasses », « desserrasses »… Venstre hånd kan, helt alene, fortelle historier.
Høyre hånd, den fattige slektningen
Til høyre er det skrint. Knapt hundre og trettiseks ord, og det lengste når bare ni bokstaver: « moinillon » (en liten munk) og « philippin ». Under der finnes et smakfullt bestiarium: « polonium », « opinion », « million », « minimum », « loukoum », « moulin », « pioupiou », « poupon »… Man møter særlig o, i og n, fordi det omtrent er de eneste vanlige bokstavene høyre hånd har. Uten e, a og s stotrer den.
Skriv « pioupiou »: de høyre fingrene danser, de venstre rører seg ikke. Skriv « extraterrestres »: det er det stikk motsatte.
Hva dette sier om tastaturene våre
Denne asymmetrien er ikke et fransk innfall: Det er en arv fra maskinvaren. AZERTY stammer direkte fra amerikansk QWERTY, utviklet på 1870-tallet for skrivemaskiner — og aldri virkelig tenkt om igjen ut fra de hyppige bokstavene i fransk. Man flyttet noen taster; man regnet ikke på nytt. Resultat: Språket vårt lener seg tungt på venstre hånd.
Alternative oppsett finnes for å rette opp skjevheten, som bépo-tastaturet, utformet midt på 2000-tallet for å plassere de mest brukte bokstavene under de sterkeste fingrene. Men AZERTY forblir konge av vane — et bevis på at når det gjelder tastaturer, som ellers, er det ikke alltid det mest logiske som vinner, men det som kom først.
Alt dette er i grunnen nesten ubrukelig. Men det er noe gledelig ved å oppdage at en så banal gjenstand som et tastatur skjuler, for den som gidder å telle, en hemmelig geografi — og at i landet med ord skrevet med én hånd er utenomjordingene venstrehendte.
« Extraterrestres » skrives helt med venstre hånd
På engelsk kjenner tastaturentusiaster en liten skatt: « stewardesses », elleve bokstaver, skrives helt med venstre hånd på et QWERTY-tastatur. Ingen hadde tilsynelatende stilt spørsmålet for fransk. Så jeg gjorde det — ved å sile gjennom nær 197 000 ord. Vinneren vil overraske deg.
Et idiotisk spørsmål, et presist svar
På et AZERTY-tastatur deler klassisk maskinskriving bokstavene i to leirer. Venstre hånd tar seg av femten av dem — a, z, e, r, t, q, s, d, f, g, w, x, c, v, b — mens høyre hånd bare håndterer elleve: y, u, i, o, p, h, j, k, l, m, n. Ubalansen er altså der fra starten: femten mot elleve.
Spilleregelen er enkel. Et ord er « tastbart med én hånd » hvis alle bokstavene tilhører samme leir. For at beregningen skulle være ren, beholdt jeg bare ord skrevet med de tjueseks grunnbokstavene, uten aksent, bindestrek eller apostrof — altså 196 744 former (bøyninger og flertall teller som egne ord). Deretter sorterte jeg.
Venstre hånd tar nesten alt
Dommen er klar: 2 272 ord skrives med venstre hånd alene, mot bare 136 med høyre hånd. Et forhold på nesten sytten til én. Grunnen er ikke tilfeldig: Venstre hånd huser på AZERTY de fleste av de vanligste bokstavene i fransk — e, a, s, r, t. Med andre ord språkets bærebjelker.
Og totalvinneren? « extraterrestres » — femten bokstaver, ikke én eneste for høyre hånd. Bak den kommer en rekke usannsynlige verb fra glemte bøyninger: « retraversasses », « extravasasses », « desserrasses »… Venstre hånd kan, helt alene, fortelle historier.
Høyre hånd, den fattige slektningen
Til høyre er det skrint. Knapt hundre og trettiseks ord, og det lengste når bare ni bokstaver: « moinillon » (en liten munk) og « philippin ». Under der finnes et smakfullt bestiarium: « polonium », « opinion », « million », « minimum », « loukoum », « moulin », « pioupiou », « poupon »… Man møter særlig o, i og n, fordi det omtrent er de eneste vanlige bokstavene høyre hånd har. Uten e, a og s stotrer den.
Skriv « pioupiou »: de høyre fingrene danser, de venstre rører seg ikke. Skriv « extraterrestres »: det er det stikk motsatte.
Hva dette sier om tastaturene våre
Denne asymmetrien er ikke et fransk innfall: Det er en arv fra maskinvaren. AZERTY stammer direkte fra amerikansk QWERTY, utviklet på 1870-tallet for skrivemaskiner — og aldri virkelig tenkt om igjen ut fra de hyppige bokstavene i fransk. Man flyttet noen taster; man regnet ikke på nytt. Resultat: Språket vårt lener seg tungt på venstre hånd.
Alternative oppsett finnes for å rette opp skjevheten, som bépo-tastaturet, utformet midt på 2000-tallet for å plassere de mest brukte bokstavene under de sterkeste fingrene. Men AZERTY forblir konge av vane — et bevis på at når det gjelder tastaturer, som ellers, er det ikke alltid det mest logiske som vinner, men det som kom først.
Alt dette er i grunnen nesten ubrukelig. Men det er noe gledelig ved å oppdage at en så banal gjenstand som et tastatur skjuler, for den som gidder å telle, en hemmelig geografi — og at i landet med ord skrevet med én hånd er utenomjordingene venstrehendte.
