Hva om en enkel blodprøve var nok til å oppdage mer enn 50 typer kreft, ofte før de første symptomene dukker opp? Dette er løftet fra Galleri-testen, utviklet av det amerikanske selskapet GRAIL. En teknologi som radikalt kan forandre måten vi nærmer oss kreftscreening på — forutsatt at de kliniske bevisene følger etter.

Hvordan fungerer Galleri-testen?

Galleri-testen er basert på analyse av sirkulerende DNA (cfDNA) i blodet. Når kreftceller utvikler seg i kroppen, frigjør de DNA-fragmenter i blodbanen — kalt sirkulerende tumor-DNA (ctDNA). Disse fragmentene bærer svært spesifikke biologiske signaturer, særlig karakteristiske metylerings-mønstre.

Metylering er en naturlig mekanisme som regulerer genuttrykk: visse gener "slås av" ved tilsetning av kjemiske grupper. I kreftceller er disse metyleringmønstrene dypt forandret og utgjør et ekte molekylært fingeravtrykk. Galleri-testen analyserer hundretusenvis av disse metylerings-stedene ved hjelp av neste generasjons sekvensering (NGS) kombinert med kunstig intelligens.

Resultatet gjør det mulig ikke bare å oppdage om et kreftsignal er til stede, men også å identifisere kreftens sannsynlige opprinnelsesorgan med 93,4 % nøyaktighet — noe som muliggjør rask videre undersøkelse.

En lovende teknologi, blandede kliniske resultater

Resultatene fra nylig publiserte kliniske studier viser et sammensatt bilde — og det er her virkeligheten blir mer nyansert enn en enkel medisinsk tryllestav.

PATHFINDER 2-studien, annonsert i oktober 2025, viste oppmuntrende resultater: da Galleri-testen ble lagt til screeningene anbefalt av amerikanske helsemyndigheter, oppdaget den 7 ganger flere krefttilfeller. Den positive prediktive verdien steg fra 43 % til 62 %, noe som betyr at et positivt resultat blir stadig mer pålitelig.

En massiv studie gjennomført i Storbritannia med NHS (NHS-Galleri Trial), med 142 000 deltakere, ga imidlertid skuffende resultater på sitt primære mål: testen reduserte ikke signifikant antall diagnoser i avanserte stadier, der overlevelsesutfallet er mest kritisk. Et funn som dempet noe entusiasme og minnet om at kommersialisering ikke er det samme som klinisk validering.

Videre viste testens sensitivitet seg å være lavere under virkelige forhold (28,9 %) enn under kontrollerte forhold (51,5 %), et betydelig gap som reiser spørsmål om nytten for den generelle befolkningen.

Hvilke typer kreft kan den oppdage?

Galleri er i stand til å oppdage signaler assosiert med mer enn 50 krefttyper, hvorav mange for øyeblikket ikke har noen systematisk screening: kreft i bukspyttkjertelen, magen, eggstokkene, leveren, galleveiene, nyrene, spiserøret og mer.

Sjeldne og vanskelig å diagnostisere tidlig kreftformer er nettopp de testen presterer best på. Konkurrerende tester som CancerSEEK oppnår for eksempel en sensitivitet på 98 % for eggstokkreft og 95 % for hepatocellulært karsinom — imponerende tall for sykdommer som ofte oppdages for sent.

I kontrast er de vanligste krefttypene som brystkreft eller prostatakreft, som allerede har etablerte screeningprotokoller, ikke nødvendigvis bedre oppdaget i tidlige stadier av disse nye testene.

Viktige begrensninger å kjenne til

Som all medisinsk teknologi har multikrefttester viktige begrensninger som ikke bør undervurderes:

• Falske positive resultater: et positivt resultat betyr ikke nødvendigvis at kreft er til stede. Disse feilaktige resultatene kan skape angst, invasive biopsier og kostbar bildediagnostikk — med sine egne risikoer.
• Ingen bevis for redusert dødelighet: til dags dato har ingen randomisert studie vist at disse testene faktisk forbedrer pasienters samlede overlevelse.
• Ikke anbefalt for den generelle befolkningen: verken den amerikanske FDA, den franske HAS eller britiske NHS anbefaler for øyeblikket disse testene for systematisk screening.

Og i Norge, når blir den tilgjengelig?

For øyeblikket er Galleri-testen kun kommersielt tilgjengelig i USA, under status som laboratoriumutviklet test (CLIA), uten formell FDA-godkjenning. I Europa er tilgang kun mulig gjennom kliniske studier.

Spørsmålet om integrering i screeningprotokoller er fortsatt åpent. Det vil avhenge av resultatene fra pågående randomiserte studier, kostnadseffektivitetsanalyser og beslutninger fra helsemyndigheter. Veien mot refusjon er fortsatt lang.

Alternativer vokser frem likevel: selskapet Exact Sciences lanserte CancerGuard i 2026, og andre aktører — inkludert europeiske laboratorier — jobber med sine egne versjoner av disse multikreft-testene.

Et paradigmeskifte likevel

Til tross for nåværende begrensninger representerer teknologien bak Galleri-testen utvilsomt et paradigmeskifte i forebyggende medisin. Ideen om at en enkelt blodprøve kan erstatte eller supplere dusinvis av ulike screeningprosedyrer — koloskopi, mammografi, CT-skanning, MRI — er intellektuelt overbevisende og potensielt revolusjonerende for pasienter.

Det virkelige spørsmålet er ikke "fungerer det?" men heller "for hvem, i hvilken sammenheng og til hvilken kostnad?" De kommende årenes kliniske studier vil gi svar. I mellomtiden, hvis du ønsker tilgang utenfor en klinisk studie, er testen tilgjengelig i USA for omtrent 950 dollar — uten refusjon.

"Multikreftsscreening er en idé hvis tid er kommet, men bevisene for dens kliniske fordel er ennå ikke der." — Dr. Otis Brawley, Columbia University

En ting er sikkert: kappløpet om tidlig kreftoppdagelse gjennom blodanalyse har bare så vidt begynt, og det kan godt komme til å omdefinere forebyggende medisin slik vi kjenner den.