Norwegian 
French 
English 
Spanish 
Chinese 
Japanese 
Korean 
Hindi 
German 
Kan næringsverdien i maten vår endre seg over tid?
Blir maten vår mindre næringsrik over tid?
I videoen nedenfor fra Veritasium forteller Derek Muller at han har undersøkt temaet.
Jeg syntes personlig at denne informasjonen var interessant, så jeg skal prøve å oppsummere det hele så godt jeg kan.
Ifølge en rapport publisert i 2004 (Changes in USDA Food Composition Data for 43 Garden Crops, 1950 to 1999), ble inntaket av protein redusert med 6%, vitamin C med 15%, samt andre mineraler og vitaminer i USA mellom 1950 og 1999.
Disse tallene er likevel omtrentlige, fordi det er vanskelig å bekrefte at de tilsvarer den globale virkeligheten. Bare 43 avlinger ble testet, og disse testene ligger flere tiår tilbake i tid. Likevel kan man utlede at matens næringsverdi synker.
Andre nyere studier bekrefter fenomenet:
Hvor kommer denne nedgangen fra?
Ved første øyekast handler et argument som ofte kommer opp, om utarming av jorden etter mange innhøstinger som “sliter ut” jorden.
Likevel bruker bønder alle slags gjødsel for å kompensere og sørge for at plantene ikke mangler noe. Dessuten, hvis jorden virkelig ikke lenger hadde nok potensial, ville maten ikke kunne vokse.
En annen mulighet kan være manuell utvelgelse av arter og plantevarianter.
Man kan anta at bønder og landbruksforskere fokuserer på planter som ser best mulig ut eller tåler visse skadedyr best. Dette kan ha som bivirkning at man indirekte velger planter med dårlig næringsverdi.
For å forsikre seg om at denne hypotesen ikke stemmer, undersøkte forskere planter som ikke dyrkes, som gullris (Goldenrod på engelsk), som er en viktig proteinkilde for bier, men som aldri har blitt dyrket for mennesker. Plantene burde derfor ha forblitt urørte.
Smithsonian-instituttet har bevart hundrevis av prøver av gullris siden 1942, så det var mulig å sammenligne næringsverdien til gullris fra for over 50 år siden med de som samles inn i dag. De konkluderte med at næringsverdien hadde falt kraftig, anslått til 30% på 100 år.
Altså har selv en plante som mennesker har ignorert, mistet næringsverdi over tid.
Den nåværende vitenskapelige konklusjonen
Siden karbondioksid er en primær næringskilde for planter, og CO2-nivået har økt veldig kraftig de siste årene, kan dette være en viktig faktor i fenomenet.
En studie viste, ikke overraskende, at når man injiserte CO2 i planter, vokste de mye mer enn uten denne injeksjonen.
Når det er sagt, betyr ikke en plante som vokser høyere og raskere nødvendigvis at den blir mer næringsrik. De observerte også at næringsverdien til den samme matvaren, når den vokste langsommere, var høyere enn den med mer CO2. Dette fenomenet kalles “fortynningseffekten”; kort sagt, jo mer overflate det er, desto færre næringsstoffer er det.
Ifølge Derek Muller er den nåværende vitenskapelige konklusjonen at CO2-nivået øker, noe som senker matens næringsverdi gjennom fortynningseffekten.
Så jo mer CO2 vi har i atmosfæren, desto mer mat må vi spise for å dekke proteinbehovet vårt, noe som også kan føre til fedmeproblemer.
Kan næringsverdien i maten vår endre seg over tid?
Blir maten vår mindre næringsrik over tid?
I videoen nedenfor fra Veritasium forteller Derek Muller at han har undersøkt temaet.
Jeg syntes personlig at denne informasjonen var interessant, så jeg skal prøve å oppsummere det hele så godt jeg kan.
Ifølge en rapport publisert i 2004 (Changes in USDA Food Composition Data for 43 Garden Crops, 1950 to 1999), ble inntaket av protein redusert med 6%, vitamin C med 15%, samt andre mineraler og vitaminer i USA mellom 1950 og 1999.
Disse tallene er likevel omtrentlige, fordi det er vanskelig å bekrefte at de tilsvarer den globale virkeligheten. Bare 43 avlinger ble testet, og disse testene ligger flere tiår tilbake i tid. Likevel kan man utlede at matens næringsverdi synker.
Andre nyere studier bekrefter fenomenet:
Hvor kommer denne nedgangen fra?
Ved første øyekast handler et argument som ofte kommer opp, om utarming av jorden etter mange innhøstinger som “sliter ut” jorden.
Likevel bruker bønder alle slags gjødsel for å kompensere og sørge for at plantene ikke mangler noe. Dessuten, hvis jorden virkelig ikke lenger hadde nok potensial, ville maten ikke kunne vokse.
En annen mulighet kan være manuell utvelgelse av arter og plantevarianter.
Man kan anta at bønder og landbruksforskere fokuserer på planter som ser best mulig ut eller tåler visse skadedyr best. Dette kan ha som bivirkning at man indirekte velger planter med dårlig næringsverdi.
For å forsikre seg om at denne hypotesen ikke stemmer, undersøkte forskere planter som ikke dyrkes, som gullris (Goldenrod på engelsk), som er en viktig proteinkilde for bier, men som aldri har blitt dyrket for mennesker. Plantene burde derfor ha forblitt urørte.
Smithsonian-instituttet har bevart hundrevis av prøver av gullris siden 1942, så det var mulig å sammenligne næringsverdien til gullris fra for over 50 år siden med de som samles inn i dag. De konkluderte med at næringsverdien hadde falt kraftig, anslått til 30% på 100 år.
Altså har selv en plante som mennesker har ignorert, mistet næringsverdi over tid.
Den nåværende vitenskapelige konklusjonen
Siden karbondioksid er en primær næringskilde for planter, og CO2-nivået har økt veldig kraftig de siste årene, kan dette være en viktig faktor i fenomenet.
En studie viste, ikke overraskende, at når man injiserte CO2 i planter, vokste de mye mer enn uten denne injeksjonen.
Når det er sagt, betyr ikke en plante som vokser høyere og raskere nødvendigvis at den blir mer næringsrik. De observerte også at næringsverdien til den samme matvaren, når den vokste langsommere, var høyere enn den med mer CO2. Dette fenomenet kalles “fortynningseffekten”; kort sagt, jo mer overflate det er, desto færre næringsstoffer er det.
Ifølge Derek Muller er den nåværende vitenskapelige konklusjonen at CO2-nivået øker, noe som senker matens næringsverdi gjennom fortynningseffekten.
Så jo mer CO2 vi har i atmosfæren, desto mer mat må vi spise for å dekke proteinbehovet vårt, noe som også kan føre til fedmeproblemer.
Kan næringsverdien i maten vår endre seg over tid?
Blir maten vår mindre næringsrik over tid?
I videoen nedenfor fra Veritasium forteller Derek Muller at han har undersøkt temaet.
Jeg syntes personlig at denne informasjonen var interessant, så jeg skal prøve å oppsummere det hele så godt jeg kan.
Ifølge en rapport publisert i 2004 (Changes in USDA Food Composition Data for 43 Garden Crops, 1950 to 1999), ble inntaket av protein redusert med 6%, vitamin C med 15%, samt andre mineraler og vitaminer i USA mellom 1950 og 1999.
Disse tallene er likevel omtrentlige, fordi det er vanskelig å bekrefte at de tilsvarer den globale virkeligheten. Bare 43 avlinger ble testet, og disse testene ligger flere tiår tilbake i tid. Likevel kan man utlede at matens næringsverdi synker.
Andre nyere studier bekrefter fenomenet:
Hvor kommer denne nedgangen fra?
Ved første øyekast handler et argument som ofte kommer opp, om utarming av jorden etter mange innhøstinger som “sliter ut” jorden.
Likevel bruker bønder alle slags gjødsel for å kompensere og sørge for at plantene ikke mangler noe. Dessuten, hvis jorden virkelig ikke lenger hadde nok potensial, ville maten ikke kunne vokse.
En annen mulighet kan være manuell utvelgelse av arter og plantevarianter.
Man kan anta at bønder og landbruksforskere fokuserer på planter som ser best mulig ut eller tåler visse skadedyr best. Dette kan ha som bivirkning at man indirekte velger planter med dårlig næringsverdi.
For å forsikre seg om at denne hypotesen ikke stemmer, undersøkte forskere planter som ikke dyrkes, som gullris (Goldenrod på engelsk), som er en viktig proteinkilde for bier, men som aldri har blitt dyrket for mennesker. Plantene burde derfor ha forblitt urørte.
Smithsonian-instituttet har bevart hundrevis av prøver av gullris siden 1942, så det var mulig å sammenligne næringsverdien til gullris fra for over 50 år siden med de som samles inn i dag. De konkluderte med at næringsverdien hadde falt kraftig, anslått til 30% på 100 år.
Altså har selv en plante som mennesker har ignorert, mistet næringsverdi over tid.
Den nåværende vitenskapelige konklusjonen
Siden karbondioksid er en primær næringskilde for planter, og CO2-nivået har økt veldig kraftig de siste årene, kan dette være en viktig faktor i fenomenet.
En studie viste, ikke overraskende, at når man injiserte CO2 i planter, vokste de mye mer enn uten denne injeksjonen.
Når det er sagt, betyr ikke en plante som vokser høyere og raskere nødvendigvis at den blir mer næringsrik. De observerte også at næringsverdien til den samme matvaren, når den vokste langsommere, var høyere enn den med mer CO2. Dette fenomenet kalles “fortynningseffekten”; kort sagt, jo mer overflate det er, desto færre næringsstoffer er det.
Ifølge Derek Muller er den nåværende vitenskapelige konklusjonen at CO2-nivået øker, noe som senker matens næringsverdi gjennom fortynningseffekten.
Så jo mer CO2 vi har i atmosfæren, desto mer mat må vi spise for å dekke proteinbehovet vårt, noe som også kan føre til fedmeproblemer.
