English 
French 
Spanish 
Chinese 
Japanese 
Korean 
Hindi 
German 
Norwegian 
Fire kuriositeter som skjuler seg i den franske ordboken
En ordbok er ikke bare en liste: Den er et landskap. Når ord stables i alfabetisk rekkefølge, tegnes ufrivillig rekorder, symmetrier og særegenheter som ingen legger merke til. Jeg ville finne dem ved å sile gjennom nær 197 000 franske ord. Her er mine fire favorittfunn.
1. « oiseau », mester i korthet
Fransk har fem vokaler — a, e, i, o, u — og en liten lek er å lete etter ord som inneholder dem alle. Det finnes 10 256 av dem, så det er ikke sjeldent. Det svimlende er lengden: Bare ett ord klarer bragden med bare seks bokstaver, og det er « oiseau ». Ikke « aïeul », ikke « ouaille »: fuglen alene får plass til de fem vokalene på et bittelite område. Skolegårdslegenden var sann — og beregningen bekrefter det: Ingen andre ord på seks bokstaver gjør det like godt.
2. « stylographique », ordet som aldri gjentar seg
Et isogram er et ord der alle bokstavene er forskjellige: ingen kommer igjen to ganger. Jo lengre et ord blir, desto mer usannsynlig blir bragden — det finnes bare tjueseks bokstaver, og fransk elsker doble konsonanter. Rekorden ligger likevel på fjorten ulike bokstaver: « stylographique » (relatert til fyllepennen), tett fulgt av « xylographiques ». Fjorten bokstaver, fjorten ulike taster, ingen gjentakelse: et lite mirakel av balanse, den franske ekvivalenten til det berømte engelske uncopyrightable.
3. « bijoux » og den umulige ordenen
Hva om man leter etter ord der bokstavene følger alfabetisk rekkefølge, fra første til siste? Alfabetet er tyrannisk: ett tilbakeskritt er nok til å diskvalifisere ordet. Resultatet er at mesterne stopper på seks bokstaver, og listen er kort, men pen: « bijoux », « chintz », « dehors », « effort », « accent », « afflux »… « Bijoux » er det mest elegante — b, i, j, o, u, x går fremover uten å rygge. Over seks bokstaver nekter språket å gå rett frem.
4. « regagner » ↔ « rengager », speilordet
Siste jakt er den mest lekne: speilord, ord som lest baklengs danner et annet reelt ord. Fransk skjuler trettitre av dem med minst fem bokstaver. Noen perler: « animal » blir « lamina », « avaler » snur seg til « relava », « casser » til « ressac ». Men rekorden, på åtte bokstaver, setter to nesten tvillingaktige verb opp mot hverandre: « regagner » og « rengager ». Les det ene baklengs, og du får det andre. Tilfeldigheten har noen ganger humor.
Å telle for ingenting, og for gleden
Ingen av disse kuriositetene er nyttige. Man vinner ikke i Scrabble med « stylographique », og å vite at fuglen voktet vokalene metter ingen. Men det er nettopp sjarmen: å ta noe så kjent som en ordbok og, med tålmodig telling, gjøre den plutselig fremmed og levende. Språket vi tror vi kjenner utenat, bevarer i krokene sine symmetrier vi aldri hadde sett.
Metode: analyse av en offentlig liste over franske former (bøyninger og flertall inkludert), redusert til ord skrevet med de tjueseks grunnbokstavene, uten aksent eller bindestrek. Alle resultatene kan reproduseres.
Fire kuriositeter som skjuler seg i den franske ordboken
En ordbok er ikke bare en liste: Den er et landskap. Når ord stables i alfabetisk rekkefølge, tegnes ufrivillig rekorder, symmetrier og særegenheter som ingen legger merke til. Jeg ville finne dem ved å sile gjennom nær 197 000 franske ord. Her er mine fire favorittfunn.
1. « oiseau », mester i korthet
Fransk har fem vokaler — a, e, i, o, u — og en liten lek er å lete etter ord som inneholder dem alle. Det finnes 10 256 av dem, så det er ikke sjeldent. Det svimlende er lengden: Bare ett ord klarer bragden med bare seks bokstaver, og det er « oiseau ». Ikke « aïeul », ikke « ouaille »: fuglen alene får plass til de fem vokalene på et bittelite område. Skolegårdslegenden var sann — og beregningen bekrefter det: Ingen andre ord på seks bokstaver gjør det like godt.
2. « stylographique », ordet som aldri gjentar seg
Et isogram er et ord der alle bokstavene er forskjellige: ingen kommer igjen to ganger. Jo lengre et ord blir, desto mer usannsynlig blir bragden — det finnes bare tjueseks bokstaver, og fransk elsker doble konsonanter. Rekorden ligger likevel på fjorten ulike bokstaver: « stylographique » (relatert til fyllepennen), tett fulgt av « xylographiques ». Fjorten bokstaver, fjorten ulike taster, ingen gjentakelse: et lite mirakel av balanse, den franske ekvivalenten til det berømte engelske uncopyrightable.
3. « bijoux » og den umulige ordenen
Hva om man leter etter ord der bokstavene følger alfabetisk rekkefølge, fra første til siste? Alfabetet er tyrannisk: ett tilbakeskritt er nok til å diskvalifisere ordet. Resultatet er at mesterne stopper på seks bokstaver, og listen er kort, men pen: « bijoux », « chintz », « dehors », « effort », « accent », « afflux »… « Bijoux » er det mest elegante — b, i, j, o, u, x går fremover uten å rygge. Over seks bokstaver nekter språket å gå rett frem.
4. « regagner » ↔ « rengager », speilordet
Siste jakt er den mest lekne: speilord, ord som lest baklengs danner et annet reelt ord. Fransk skjuler trettitre av dem med minst fem bokstaver. Noen perler: « animal » blir « lamina », « avaler » snur seg til « relava », « casser » til « ressac ». Men rekorden, på åtte bokstaver, setter to nesten tvillingaktige verb opp mot hverandre: « regagner » og « rengager ». Les det ene baklengs, og du får det andre. Tilfeldigheten har noen ganger humor.
Å telle for ingenting, og for gleden
Ingen av disse kuriositetene er nyttige. Man vinner ikke i Scrabble med « stylographique », og å vite at fuglen voktet vokalene metter ingen. Men det er nettopp sjarmen: å ta noe så kjent som en ordbok og, med tålmodig telling, gjøre den plutselig fremmed og levende. Språket vi tror vi kjenner utenat, bevarer i krokene sine symmetrier vi aldri hadde sett.
Metode: analyse av en offentlig liste over franske former (bøyninger og flertall inkludert), redusert til ord skrevet med de tjueseks grunnbokstavene, uten aksent eller bindestrek. Alle resultatene kan reproduseres.
Fire kuriositeter som skjuler seg i den franske ordboken
En ordbok er ikke bare en liste: Den er et landskap. Når ord stables i alfabetisk rekkefølge, tegnes ufrivillig rekorder, symmetrier og særegenheter som ingen legger merke til. Jeg ville finne dem ved å sile gjennom nær 197 000 franske ord. Her er mine fire favorittfunn.
1. « oiseau », mester i korthet
Fransk har fem vokaler — a, e, i, o, u — og en liten lek er å lete etter ord som inneholder dem alle. Det finnes 10 256 av dem, så det er ikke sjeldent. Det svimlende er lengden: Bare ett ord klarer bragden med bare seks bokstaver, og det er « oiseau ». Ikke « aïeul », ikke « ouaille »: fuglen alene får plass til de fem vokalene på et bittelite område. Skolegårdslegenden var sann — og beregningen bekrefter det: Ingen andre ord på seks bokstaver gjør det like godt.
2. « stylographique », ordet som aldri gjentar seg
Et isogram er et ord der alle bokstavene er forskjellige: ingen kommer igjen to ganger. Jo lengre et ord blir, desto mer usannsynlig blir bragden — det finnes bare tjueseks bokstaver, og fransk elsker doble konsonanter. Rekorden ligger likevel på fjorten ulike bokstaver: « stylographique » (relatert til fyllepennen), tett fulgt av « xylographiques ». Fjorten bokstaver, fjorten ulike taster, ingen gjentakelse: et lite mirakel av balanse, den franske ekvivalenten til det berømte engelske uncopyrightable.
3. « bijoux » og den umulige ordenen
Hva om man leter etter ord der bokstavene følger alfabetisk rekkefølge, fra første til siste? Alfabetet er tyrannisk: ett tilbakeskritt er nok til å diskvalifisere ordet. Resultatet er at mesterne stopper på seks bokstaver, og listen er kort, men pen: « bijoux », « chintz », « dehors », « effort », « accent », « afflux »… « Bijoux » er det mest elegante — b, i, j, o, u, x går fremover uten å rygge. Over seks bokstaver nekter språket å gå rett frem.
4. « regagner » ↔ « rengager », speilordet
Siste jakt er den mest lekne: speilord, ord som lest baklengs danner et annet reelt ord. Fransk skjuler trettitre av dem med minst fem bokstaver. Noen perler: « animal » blir « lamina », « avaler » snur seg til « relava », « casser » til « ressac ». Men rekorden, på åtte bokstaver, setter to nesten tvillingaktige verb opp mot hverandre: « regagner » og « rengager ». Les det ene baklengs, og du får det andre. Tilfeldigheten har noen ganger humor.
Å telle for ingenting, og for gleden
Ingen av disse kuriositetene er nyttige. Man vinner ikke i Scrabble med « stylographique », og å vite at fuglen voktet vokalene metter ingen. Men det er nettopp sjarmen: å ta noe så kjent som en ordbok og, med tålmodig telling, gjøre den plutselig fremmed og levende. Språket vi tror vi kjenner utenat, bevarer i krokene sine symmetrier vi aldri hadde sett.
Metode: analyse av en offentlig liste over franske former (bøyninger og flertall inkludert), redusert til ord skrevet med de tjueseks grunnbokstavene, uten aksent eller bindestrek. Alle resultatene kan reproduseres.
