En ordbok er ikke bare en liste: Den er et landskap. Når ord stables i alfabetisk rekkefølge, tegnes ufrivillig rekorder, symmetrier og særegenheter som ingen legger merke til. Jeg ville finne dem ved å sile gjennom nær 197 000 franske ord. Her er mine fire favorittfunn.

1. « oiseau », mester i korthet

Fransk har fem vokaler — a, e, i, o, u — og en liten lek er å lete etter ord som inneholder dem alle. Det finnes 10 256 av dem, så det er ikke sjeldent. Det svimlende er lengden: Bare ett ord klarer bragden med bare seks bokstaver, og det er « oiseau ». Ikke « aïeul », ikke « ouaille »: fuglen alene får plass til de fem vokalene på et bittelite område. Skolegårdslegenden var sann — og beregningen bekrefter det: Ingen andre ord på seks bokstaver gjør det like godt.

2. « stylographique », ordet som aldri gjentar seg

Et isogram er et ord der alle bokstavene er forskjellige: ingen kommer igjen to ganger. Jo lengre et ord blir, desto mer usannsynlig blir bragden — det finnes bare tjueseks bokstaver, og fransk elsker doble konsonanter. Rekorden ligger likevel på fjorten ulike bokstaver: « stylographique » (relatert til fyllepennen), tett fulgt av « xylographiques ». Fjorten bokstaver, fjorten ulike taster, ingen gjentakelse: et lite mirakel av balanse, den franske ekvivalenten til det berømte engelske uncopyrightable.

3. « bijoux » og den umulige ordenen

Hva om man leter etter ord der bokstavene følger alfabetisk rekkefølge, fra første til siste? Alfabetet er tyrannisk: ett tilbakeskritt er nok til å diskvalifisere ordet. Resultatet er at mesterne stopper på seks bokstaver, og listen er kort, men pen: « bijoux », « chintz », « dehors », « effort », « accent », « afflux »… « Bijoux » er det mest elegante — b, i, j, o, u, x går fremover uten å rygge. Over seks bokstaver nekter språket å gå rett frem.

4. « regagner » ↔ « rengager », speilordet

Siste jakt er den mest lekne: speilord, ord som lest baklengs danner et annet reelt ord. Fransk skjuler trettitre av dem med minst fem bokstaver. Noen perler: « animal » blir « lamina », « avaler » snur seg til « relava », « casser » til « ressac ». Men rekorden, på åtte bokstaver, setter to nesten tvillingaktige verb opp mot hverandre: « regagner » og « rengager ». Les det ene baklengs, og du får det andre. Tilfeldigheten har noen ganger humor.

Å telle for ingenting, og for gleden

Ingen av disse kuriositetene er nyttige. Man vinner ikke i Scrabble med « stylographique », og å vite at fuglen voktet vokalene metter ingen. Men det er nettopp sjarmen: å ta noe så kjent som en ordbok og, med tålmodig telling, gjøre den plutselig fremmed og levende. Språket vi tror vi kjenner utenat, bevarer i krokene sine symmetrier vi aldri hadde sett.

Metode: analyse av en offentlig liste over franske former (bøyninger og flertall inkludert), redusert til ord skrevet med de tjueseks grunnbokstavene, uten aksent eller bindestrek. Alle resultatene kan reproduseres.